Se forrige innlegg her.

Snart er vi gang med prøver på Harald Hårfagre igjen. Siste prøver før jul omhandlet frieriet til Gyda, et, på ett vis, skjebnesvangert frieri for Norges historien. I kongesagaen avviser hun frieriet, hun vil ikke gifte seg med en småkonge, hvilket fører til Hårfagres lange hår og «samling av Norge». I Flatyarboka er det en annen versjon til hvorfor Hårfagre lar håret gro og samle Norge, men vi har valgt å beholde «Gydaversjonen», kvinnehistoriene må være med. Problemet er at hendelsen er kort i kongesagaen, kun over noen få linjer,.  Vi tok derfor et grep fra norrøn diktning, vi foretok et tekstlån.

kongenmedbart

Det er to andre frierier som er kjente i vår kulturkrets: det norrøne gudekvadet Skirnesmål og folkeeventyret «Prinsessen som ikke lot seg målbinde». Begge disse fortellinger har kvinneskikkelser som ligner Gyda, det skal litt til før de er villig til å gifte seg med. Gerd går endelig med på det gjennom voldelige trusler satt i verseform og i folkeeventyret gir prinsessen etter for snarrådighet. Det er flere likheter, I Skirnesmål reiser ikke Frøy selv for å fri til Gerd, det gjør Skirne, hans gode venn og tjener. Dette finner du hos Hårfagre også, han sender sine menn for fri til Gyda. Likheten mellom folkeeventyret og kongesagaen ligger på et mer emosjonelt plan: Askeladden er frekk og lar seg i skremme, Harald lar seg heller ikke skremme av avslaget, han blir ikke rasende, men heller lattermild og kan man si lykkelig over at Gyda faktisk har satt kursen for han.

I det praktiske arbeidet vi med alle tre tekster parallellt. Vi leste igjennom og improviserte en fortelling ut fra det som ble husket. Frieriet ble en sprek affære.

Comments

comments