Fra prest til kakerlakk

0
280

Tittelen henspiller på mine litterære opplevelser den siste tiden. Det har blitt mye prest og noe kakerlakk eller bille kanskje det er.
Først ut av boken «De hellige geografene» av Göran Tunström. En roman brått fortalt i jeg form og tredje person om hverandre. Det er en burlesk og bittersøt roman om prestens og hans kone som flytter til et lite sted rett før andre verdens krig starter. Presten er en evig optimist som prøver sitt beste for å tilpasse seg og ta vare på sin unge kone. Kona blir alvorlig psykisk syk rett etter fødselen av deres første barn, som innimellom smetter inn som en jeg – person. Kona havner på institusjon for å «normaliseres» med alt det medfører. «De hellige geografene» er et mislykket prosjekt startet av bygdas slakter som ikke kan tåle blod, men som ser som sin misjon å spre kunnskap om verden og andre steder.
Romanen er underholdene og vemodig, men innimellom vanskelig å lese, da du ikke er sikker på hvem som egentlig er hovedperson «nå».

Så over til den andre presten: Koke bjørn av Mikael Niemi. For en bok. Jeg brukte flytiden fram og tilbake Oslo – Birmingham på å lese den. Dette var en bok jeg gledet meg til å lese videre. En ung same med en vanskelig barndom blir adoptert av en prost og via denne finner gleden i å lese og bøkenes verden. Det er en krim, et kvinnelik blir funnet. Først blir det antatt at det er en bjørn, men prosten kan sin deduksjon og ser at det er et mord. Flere mord skjer og til sist blir samegutten lurt inn i en felle anklaget som den skyldige. Romanen er vond og brutal med en ikke lykkelig slutt, men slutten er snedig, så den er ikke helt uten optimisme. For en verden å gå inn i. Gled deg om du ikke har lest den.

Den siste boken som jeg nylig er ferdig med er Kafkas: Forvandlingen og andre fortellinger. Forvandlingen hadde jeg lest før, om sønnen som en dag våkner forvandlet til et insekt. Denne gangen var det vemodig å lese fortellingen, den er brutal og jeg fikk vondt av fortellingens slutt. De andre fortellingene i boken var varierende. Noen er burleske, slik som fortellingen om «Sultekunstneren» og «En beretning for et akademi» hvor en fanget og temmet apekatt skriver ned sin livsfortelling. Mens andre fikk jeg ikke helt tak i. Likevel, lar jeg meg fascinere av de absurde situasjonene i de ulike fortellingene.
Det har vært gode lese erfaringer!

Comments

comments