Fra dagen før i dag

0
39

Det er søndag morgen, utenfor ringe kirkeklokkene. Det gjør de forøvrig stadig i denne katolske lille byen Brixen. Og blant publikum til forestillingen i går var det eldre nonner tilstede. Det tror jeg er første gang jeg har hatt nonner som en del av lytterne. Jeg skulle gjerne har likt å vite hva de syns om mine vovede fortellinger. Tidligere i år fikk jeg en e-post fra en annen forteller som hadde hørt mitt erotiske program og som selv er mest opptatt av religiøse fortellinger. Vedkommende skrev at det ikke var hens form for fortellinger. Jeg husker jeg tenkte at det var en unødvendig kommentar. Jeg forsto i det hele tatt ikke behovet for å uttrykke det. Så kanskje jeg ikke burde hige etter å vite hva nonnene tenkte.

Uansett, det ble en lang dag i går, først kurs og så forestilling og det endte med at jeg drakk altfor mye vin og ble høy på meg selv.

Denne uken har blitt lang med veiledning, møter, øvelse, reise, forestillinger og kurs. Jeg har vært her siden torsdag, men det føles som jeg har oppholdt meg i dette huset og på dette stedet mye lengre. Jeg har ikke vært utenfor døra siden fredag, alt foregår i et hus. Veldig praktisk, men ikke sunt i lengden. I dag er jeg nødt til å komme meg ut!

Kurset ble veldig interessant og jeg begynner å få form på noe som har vært vanskelig å knekke, en kombinasjon av det norrøne og det autobiografiske. Jeg har en ide om at det tradisjonelle, de fortellingene som bærer med seg historisk erfaring, danner overordnede tankemodeller, mens det autobiografiske vekker egne assosiasjoner og minner. På den måten blir den enkelte personlige fortellingen ikke stående alene, men henger sammen i et større bilde. Man blir ikke alene med sine egne minner.