Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Fortsatt om minner

Både i går og forrige uke skrev jeg arbeid med minner. Minner krever blant annet en rik metode tilgang. Mitt arbeid med prosjektene “Farvel da”, “Min sønn døde” og “23.27” viser at det er en heldig kombinasjon å kombinere kollektive minner med det individuelle. Det kollektive her representert med tradisjonelle fortellinger. Det jeg har erfart er at det tradisjonelle danner tankemodeller, eller de representerer tankemodeller over historiske erfaringer. De bærer med seg en struktur som de personlige erfaringene kan plasseres inn i.

Samtidig gir de personlige erfaringene tilgang til lytternes egne erfaringer, de får egne assosiasjoner til egne erfaringer.
Det er i spranget mellom det tradisjonelle og det personlige, eller det kollektive og det individuelle, hvor jeg mener de tradisjonelle fortellingene blir samtidsaktuelle. Jeg mener ikke at det ligger i å modernisere karakterer eller situasjoner i den tradisjonelle fortellingen, men i et møte med det personlig erfarte.

Om jeg går til fortellingen om Hervor, betrakter jeg det ut fra et mikro nivå. Det fortelles blant annet at Hervor tilbringer mye tid i skogen, hva er min erfaring med skog? Det når min vennene J og jeg og andre som barn sprang gjennom skogen på St.Hansaften. J. ba oss om å holde treskoene i hendene. For det første var det ingen som ville høre oss om vi gikk barbeint, for andre ville det være raskere for oss å løpe om vi ikke hadde tresko på og for det tredje, vi kunne bruke treskoene som våpen om vi skulle bli angrepet.

I store deler av fortellingen gir Hervor seg ut for å være en annen, hun pretenderer å være en mann. Jeg har noen grufulle og pinlige situasjoner i livet mitt hvor jeg har gitt meg ut for å være en annen. Noen av dem er så pinlige at jeg ennå ikke har klart å fortelle om dem. Men følelsen av å være født inn i feil familie, tror jeg er en fornemmelse mange har kjent på. Flere plot eller fortellinger er bygget over det.
På den måten kan man bruke inn sitt eget liv som ressurs for den tradisjonelle fortellingen.

Gjennomføres med støtte fra FFUK og FEST.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on Facebook
Facebook
Share on Google+
Google+
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996

Legg inn en kommentar