Fortelling nummer tjuetre – det plukkes

2
328

Tittelen henspiller på fortellingen under, der noen møter en rimelig ublid skjebne. Men det er også en slags metaforisk betydning på at jeg har en dag på å gjøre det, det vil si bli ferdig så vi kan sitte blant nisser og lukte bakst. Det er i slike tider jeg oppdager slitet med å være den eneste foreldre, jeg må gjøre alt som kunne vært delt på to. Samtidig bør jeg ikke klage, for alle alternativ hadde vært verre.

Over til dagens fortelling!

Kanskje det mest skremmende opptoget i jula er Åsgårdsreia eller oskoreia. Et følge bestående av underjordiske og hjemløse sjeler.

Her følger en a de mest groteske sagnene jeg har funnet rundt dette følget. Det skal ha skjedd på Lofthus, men kilden til sagnet finner jeg ikke. På en gård levde drengegutten Per. Han gjorde ofte fantestreker, som på et vennlig vis gikk utover andre. Han var den siste som kom i badet den julaften. Per ble lenge borte. De undret seg over om dette var en av hans streker. Han skulle vært inne med ved til varmen. Per kom ikke. De bestemte seg for å se etter Per.

Flere dro bort til badstua. Men da de kom dit, hørte de en dyp røste der innefra. Noen med grovt mål snakket langsomt og syngende:
”Vi plukker Per i badstua
Vi plukker Per i badstua.”
Først tenkte de at dette var Per som igjen tullet med dem. Men ingen våget seg inn og de gikk bort derfra.
Litt senere gikk de bort til badstua igjen. Fortsatt hørte de stemmen:
”Vi plukker Per i badstua
Vi plukker Per i badstua.”

Først neste morgen var det noen som våget seg inn. Der fant de Per plukket i stykker.
Det var Oskoreia som var lei av hans fantestykker.

Comments

comments

2 COMMENTS

  1. Huff og huff, det var en skummel historie. Vi får passe oss for fantestreker.
    Lykke til med dagens mange gjøremål. Selv om du bare sneiet innom det, har du rett til å kjenne på den eneståendes byrder, synes jeg.

Comments are closed.