Fortellerstunder i skolen

0
3

Da er jeg ferdig med å fortelle for elevene på en bestemt skole for dette skoleåret. Det var i denne situasjonen min fortellerkarriere begynte og da jeg ble kontaktet ifjor høst hvor skolen spurte om jeg hadde en forteller å anbefale, tenkte jeg: hvorfor ikke gjøre det selv? Det er noe med å møte virkeligheten gjennom jevnlig å fortelle for de samme klassene. En egen tro på fortreffelighet må justeres når du skjønner at du faktisk må arbeide inn nytt materiale.

Onsdag denne uken, under kurset vi arrangerte på OsloMet, kom en kvinne bort til meg og spurte om det var jeg som fortalte på den og den skolen, det kunne jeg bekrefte at det var. Da måtte hun fortelle om hvor begeistret hennes sønn var og at han alltid gjenfortalte de fortellingene jeg hadde fortalt i klassen. Dette er kanskje den største gode tilbakemeldingen du kan få som forteller: lytteren gjenforteller ditt materiale. Og om et barn gjør det, har jeg lagt et frø som kan bli til et eller annet. Det har hendt at jeg også har fått FB meldinger om dette. Noen kontakter meg og spør om jeg var den som fortalte på den og den skolen. Videre har jeg truffet folk i ulike situasjoner som har opplevd meg som forteller i skolen.

Jeg har ingen statistikk på dette, men det er heller ikke nødvendig. At fortellingen har gjort inntrykk på et menneske og som har vokst opp med dette som minne er nok i seg selv, om det så er bare en.

En annen vesentlig del av dette er nødvendig i forhold til min stilling på OsloMet. Å arbeide i skolen som forteller er relevant for mange fortellere. Faktisk burde alle skoler ha en egen forteller! Min jevnlige erfaring skaper en verdifull empiri som danner rammer for undervisning i muntlig fortellerkunst.