FortellerForestillinger – går du på det?

0
193

I dag begynner fortellerfestivalen. Jeg har forestilling der på søndag kl. 1400. Men i og med at kollegaer ikke akkurat løp til min forestilling i går, har jeg ikke tenkt å renne ned dørene på festivalen. Neida, det er ikke riktig holdning. Jeg skal høre noen forestillinger. Det er jeg pålagt som forteller og det burde alle fortellere være. Driver man med teater, går man på teaterforestillinger, driver man med musikk, går man på konserter og lignende.

Men blant fortellere, er det ikke slik. Jeg har intervjuet fortellere over hele Europa og Bruno de la Salle sier at muntlig fortellerkunst ikke oppsto fordi enkelt individer ønsket å uttrykke seg, men fordi mennesker trenger å høre fortellinger. Likevel, og fordi jeg underviser på et av to universitetsstudier i hele Europa som kun omhandler muntlig fortellerkunst, vet jeg at noen tar studiet, noen ønsker å bli fortellere, fordi de ønsker å stå på en scene og uttrykke seg. De vil nok få seg en «trøkk i trynet». Du blir ikke populær gjennom dette faget, folk vet ikke at de trenger fortellinger, det er det bare fortellere som vet. Folk vil bli underholdt og ikke trenge inn i en verden hvor de selv må være medskapende.

Solidariteten er lav blant fortellere, vi går ikke på hverandres forestillinger. Kanskje fordi vi ikke liker hverandre, kanskje fordi vi konkurrerer, kanskje fordi vi er flaue over andre fortellere. Dette er ikke bra, skal den muntlige fortellerkunsten leve og utvikle seg som en kunstform, må vi gå på forestillinger, det er for å styrke hver enkelt forteller. Går vi selv på forestillinger, får vi med oss andre. På den måten bygger vi opp en publikumsgruppe. Dessuten videreutvikler vi oss som fortellere, for den beste læring er å høre andre fortelle. Så selv om DU ikke kom på min forestilling i går, bør du iallfall få med deg en kollegas forestilling i helgen.

Comments

comments