Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Fjert og promp, ja faktisk.

Dette er snakk om noe (b)analt. Om ikke annet så noe vulgært og egentlig ikke passende for en med akademisk bakgrunn. Men jeg lener meg mot Bakthin og hopper i det, for det vulgære handler om å snu ting på hodet. . Jeg har nemlig en hang mot en bestemt type fortellinger – de som tar for seg bæsj, prump, fis og lignende. Avføring som vel egentlig tilhører førskolealder, om ikke tidligere.

Freud inngår sjelden i mitt selskap og jeg har ikke tenkt å invitere han inn her eller. Så noen spekulasjon rundt hvorfor jeg blir sittende og lese disse fortellingen vil ikke utbroderes, bortsett fra å konstatere at jeg har blitt sittende å lese fortellinger som inneholder prump, fis og annen dritt. I en egyptisk bok kom jeg over følgene fortelling:

En gang var det en bitte bitte liten kvinne. Alt hun hadde var bitte bitte lite: huset, klesskapet og hver eneste stol var liten. Hver dag feide hun gulvet. Hver dag fant hun en mynt som hun la i et hull i veggen, for å spare mynten til å kjøpe kjøtt. Hver dag kom en tyv og tok mynten.

Kvinnen gikk til kadien og sa: Herr Kadi.

Han svarte: Ja, lille kone.

Hun sa: Hver dag feier jeg.

Han: Fordi du er renslig

Hun: Hver dag finner jeg en mynt.

Han: Slik er skjebnen.

Hun: For mynten vil jeg kjøpe kjøtt.

Han: Fordi du er sulten.

Hun: Hver dag kommer en tyv og tar mynten.

Han: Fordi du er naiv.

Hun: Hva skal jeg gjøre?

Han: Pass på dine egne saker.

Hun gikk hjem til sitt bitte litte hjem og la dritt i hullet, hun satte nåler i veggen, satte hanen opp på en bjelke i taket og eselet bak døren. Tyven kom og når han stakk hånden i hullet, ble hans fingre skitne. Han prøve å tørke av seg på veggen og nålene stakk han. Han åpnet munnen for å banne, hanen slapp en lort ned i hans munn. I det han løp ut døren, ga eselet han et realt spark i baken.
Michail Bakhtin tar for seg det nødvendige groteske i boken ”Rabelais och skrattets historia”. I det groteske blir alt høyverdig degradert til en kroppslig tilstand med hovedfokus på kroppens åpninger. Bakhtin har blant annet en utlegning om 5 måter å tørke seg bak på (en scene i Rabelais verk), baken har erstattet ansiktet. Desentraliseringen tilhørte folkets språk. Den kroppslige topologien – hvor det blir overdrevet og det spilles på kontrasten mellom behag og ubehag, danner og på samme tid skaper språk. Det er vulgært, burlesk og fornærmende.

Den første fisefortellingen jeg kom bort i er: Abu Hassans fjert fra 1001. Om jeg ikke husker feil, så var det faktisk en av de første fortellingen vi fikk utdelt som studenter på Fortellerkunst. Fortellingen gjorde uslettelig inntrykk, en fis så kraftig at den ble en del av tidsregningen: jeg vet ikke hvor gammel jeg er, men jeg vet jeg ble født den dagen Abu Hassan slapp sin fjert – er plotets høydepunkt. Fortellingen om den rike mannen balanserer fint mellom vårt velbehag av å være overlegne den situasjonen og ”måtte det aldri skje meg (igjen)”.

Se for øvrig flere legendariske fjerter her. her.

En annen herlig fise fortelling finner du i den Palestinske samlingen ”Speak Bird, Speak again” (hele boken ligger på nett og inneholder en rekke gode fortellinger).

I fortellingen fortelles det om en fattig og en rik søster (altså giftet rik og den andre ikke). Den fattige og hennes mann klarer omsider å lage til et stort måltid med en høytidelig invitert gjest. Men maten kommer nok litt brått på kvinnen, hun klarer ikke å holde seg og slipper ut en fjert. Så skamfull over dette, ber hun om at jorden åpner seg, hvilket den gjør. Hun lander i underverden og treffer på fjerten, som er en rik gentleman. Han vil gjøre til gjengjeld for den gode behandlingen hun alltid har gitt han (dvs. ikke sluppet han ut før han var riktig moden) og hun får et ønske oppfylt. Dette ønsket gjør henne og hennes mann rike. Søsteren får vite om dette og vil gjennom det samme. Styrer på med mat og gjester og klarer å presse ut en liten lyd knapt hørlig. Ned i underverden med henne også. Hennes fjert derimot – er en fattig, tynn tigger. Hun får også et ønske oppfylt, som du sikkert skjønner blir det motsatte ønsket av søsterens. Fortellingen er en variant av vår Manndattera og kjerringdattera, men med en annen vri.

I en bok med folkeeventyr fra Korea, finnes fortellingen om General Gresskar. Som tittelen tilsier, er dette en mann med stor appetitt for gresskar hvilket fører til fysiske reaksjoner av de mer alvorlige sakene. Livet som stor gresskar spiser med en utålelig stank er ikke lett å leve og han blir jaget fra sted til sted. Omsider får han arbeid som soldat i et kloster, med det eneste oppdrag: Å fise røvere vekk. Hans siste bragd var å fise en menneskeetende tiger bort. I midlertidig døde han selv av denne kraftanstrengelsen.

En fortelling har blitt diskutert en rekke ganger, er den kvinnefiendtlig eller snarere tvert imot? Jeg husker dessverre ikke opprinnelsen til fortellingen, men jeg husker fortellingen. Den handler om et ung nygift par, som har fått sitt første barn. Mannen møtte en dag en barndomsvenn som lurte på hvordan det sto til? Mannen kunne fortelle at han var lykkelig. ”Slår du din kone?”, spurte barndomsvennen. Nei, det gjorde da ikke mannen. ”Du må slå din kone, ellers vil hun ødelegge lykken.” ”Men jeg har da ingen grunn til å slå henne.” ”Jeg skal gi deg grunn.”, sa barndomsvennen. Så fortalte han hva mannen skulle gjøre. Han skulle be barndomsvennen på middag, så skulle han kjøpe en fisk og bringe den hjem til sin kone og be henne om å lage middag fordi de fikk gjester. MEN han skulle ikke si hvordan hun skulle tilberede fisken. Dermed ville han få en grunn til å slå henne. Som sagt så gjort. Mannen forlot sin kone med fisken og en beskjed om å tilberede den. Kvinnen tenkte: ”Han fortalte ikke hva han ville ha”. Så hun delte fisken i tre deler, en del stekt, en del kokt og en del fritert. Alt dette krevde mye tid, det lille barnet krabbet rundt på gulvet og rett før mannen og gjesten kom, gjorde det fra seg på gulvet. Kvinnen fikk ikke tid til å tørke det opp og satte rett og slett et lokk over. Mannen og gjesten kom, satte seg til bords. Kvinnen kom med den kokte fisken og mannen utbrøt, som instruert av vennen: ”Hva! Kokt fisk, Vi skal da ikke ha kokt fisk!” ”Et øyeblikk”, sa konen, og fant fram den stekte fisken. ”åhh, Stekt fisk. Vi skal da ikke ha stekt fisk”; utbrøt mannen igjen. ”Vær så god”, sa kvinnen og serverte den friterte delen. ”Åhhhh”, sa mannen. ”åhhh …… dritt!” ”Og her har du det”, sa kvinnen og løftet på lokket som lå på gulvet.

Ja, så er det slik at livet også må omfavne det vi ikke snakker om til daglig.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996

Legg inn en kommentar