Den fjerde fortellingen fjerde desember

0
214

Kalenderen i dag inneholdt enda mer glitter til å ha i ansiktet. Fordelen her er at med alt dette glitteret er at da trenger jeg ikke noe juletre. Jeg kan være juletreet.

Dagens ”fortellerverktøy” ble nok en rasa som jeg forklarte litt om i innlegget her, denne gangen erotikk. I fortellersammenheng betyr dette balanse, harmoni og glede. Et norsk undereventyr for eksempel ender ofte med bryllupet som da vil være en erotisk rasa.

I og med at det er balanse, harmoni og glede som preger den erotiske rasaen, vil også dette elementet ha med livsmening å gjøre. I artikkelen ”Livsmening som
vårdvetenskapligt begrepp” av Nyman og Sivonen hevdes det at vår moderne samtid er i stor grad preget av følelsen av meningsløshet. Begreper som verdi, verdighet og trancendente opplevelser har enten mistet sin funksjon eller fått nytt meningsinnhold. Livsmening som begrep inneholder kvaliteter som relasjoner, framtidsorientering, håp og innebærer også lidelse.

Meningen med livet er individuelt, men involverer bevegelse, kraft og energi som gir retning og innhold. Som nevnt er lidelsen en del av hele bildet, og det er kanskje ikke bare en floskel at det å miste noen, gir livet en dypere mening.

Fortellingen i dag har kanskje fint lite med det over å gjøre, sett fra overflaten av teksten. Men om man hadde satt inn litt arbeid med teksten, tror jeg den fint kunne fått et formål som støtter tanken om livsmening.

Huldrefesten

Det var en prest som var ute og red en julekveld. Det var mørkt ute, så han bestemte seg for å ta en snarvei over haugene. Mens han red der, fikk han se at det lyste fra en haug. Da han kom nærmere, fikk han se at det var en haug som var løftet opp på noen stolper, under haugen skinte det og der hadde det samlet seg en rekke huldrefolk. De sang, spilte og danset. Presten kunne ikke dy seg, han ropte ut: Hva er det dere er så lykkelige for? Hva kan vel fordømte sjeler glede seg over i jula?

Ikke før han hadde sagt det, før haugen falt sammen og det hørtes skriking og jammer innefra haugen. Presten red videre. Men etter en stund angret han seg, det var jo jul. Så han red tilbake og velsignet haugen. Straks reiste haugen seg igjen og huldrefolket kunne fortsette sin fest.

Comments

comments