Et eget rom

0
5

Jeg begynte å lese Thomas Mann, men nei ga meg etter litt over hundre sider. Jeg tenkte at nå vil jeg ikke “kaste bort” tiden på ordgyteri. Jeg sparer Mann til senere, det ble for mange ord. Fantastiske ord, lange setninger, mens jeg lette etter historien. Orket det bare ikke, venter til sommeren.

Isteden begynte jeg på den, gode og gamle “Det suser i sivet” og Virginia Wolf – et eget rom. Det lange essayet handler om kvinner og litteratur. Jeg leser det for å nærme meg Hervor igjen. Hervor – den kvinnelige krigeren som er en fotnote i sagalitteraturen, sannsynligvis nedprioritert av en skald og senere en munk, behandlet som et middel til å framheve den mannlige protagonisten.

Jeg er fascinert av fortellingen, men min fascinasjon og gode ide holder ikke i lengen, iallfall ikke når det kommer til å søke penger som man jo trenger for å gjennomføre prosjektet. Så da har jeg begynt på “Et eget rom” av Virginia Wolf for å se om verket kan hjelpe meg å formulere en bedre kunstnerisk ide. Verket handler om kvinners autonomi og kunstneriske frihet (skjønnlitteratur), slik jeg forstår de innledende ordene. Verket er et langt essay basert på en forelesning.

Denne handlingen ble sporet hen av et seminar som skal foregå til høsten og jeg vurderer å sende inn et abstrakt. Nå er jeg så godt i gang med å delta med papere på konferanser, så hvorfor ikke fortsette med det. Nå viser det seg at dette ikke spiller så stor rolle i en opprykksammenheng, fikk jeg høre av en realist her en dag. Men konteksten til realister er en helt annen enn til kunstnerisk utviklingsarbeid, det er en forskjell i antall konferanser man kan delta på. Og jeg mener at om man går godkjent en paper på en slik konferanser, er det stas. Det er mange om beinet og få plasser.

Virginia Wolf, jeg har et sterkt minne om Elisabeth Taylor og Richard Burton som spilte i filmatiseringen av “Who is afraid of Virginia Wolf”. Elisabeth Taylor var uendelig vakker og en heltinne der og da og hun fikk jammen en Oskar for rollen.