Eskapistiske forhandlinger

0
9

Det er tirsdag og brått en “fridag”. Først og fremst ønsker jeg deg en god første mai. Det er mange fridager i mai, litt for mange spør du meg. Det blir til at jeg arbeider allikevel.

Jeg har funnet ut av mitt nye “gamle” prosjekt om krigerkvinnen Hervor skal ha arbeidstittelen eskapistiske forhandlinger. Dette blir kanskje mer forståelig i løpet av uken. I innlegget på lørdag kan jeg sannsynligvis røpe hva det egentlig handler om.

Forrige tirsdag skrev jeg om Virginia Woolf og blant annet om hvordan litteraturen forskjønner kvinnerollen. Det er litt det jeg gjør gjennom Hervor, jeg tegner et bilde av en heltinne som jeg kan beundre. Det er litt i tråd med det jeg mener “eskapistiske forhandlinger”. Eskapisme betyr virkelighetsflukt og er ofte brukt negativt. Det er også et begrep knyttet til litteraturen, gjerne den litteraturen som tilbyr lettere underholdning: “Som et motstykke til kaos byr fiksjonen på livsmening, varme og trygghet” (Ridderstrøm: Eskapisme, 2017). Den fiksjonelle verden som skapes i enkelte medier har av flere blitt tolket som kapitalismens “brød og sirkus”, hvor frustrasjon og frykt for den fragmenterte verden man lever i, blir kompensert gjennom utopiske verker innenfor film og litteratur.

Jeg har ennå ikke satt meg nok inn i begrepet til å kunne den fulle betydningen av det. Men jeg lurer for eksempel på om eskapisme har et fullstendig fravær av samfunnskritikk? Kan det ligge et slags katarsis i eskapisme? Jeg ville vel tro det ellers hadde det ikke fungert? Dette er ting jeg må finne mer ut av.

Uansett er begrepet noe jeg føler inspirerer meg til videre arbeid, det kan forankres teoretisk og praktisk. Teoretisk fordi jeg må finne godt diskusjonsmateriale knyttet til begrepet. Kan det for eksempel relateres til det apollinske og dionysiske – fornuft og rus? Og praktisk fordi jeg må finne ut av hvordan jeg kan forankre begrepet som et scenisk virkemiddel.