Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Endelig hjemme og fortellingen om tresverdet #650

Da er jeg endelig hjemme fra Plymouth, en tolv timers reise fra et lite sted i England. Jeg skal skrive om oppholdet i morgen. Nå skal jeg gjøre meg i stand til en heftig dag. Først treffe unge fortellere fra Europa og så to forestillinger på fortellerfestivalen. Det er et pr bilder fra Plymouth i dette innlegget.

Her er en fortelling fra Afghanistan, hentet fra Wisdom Tales av Heather Forest.

Det var en konge som var bekymret. Og han var bekymret for om folket var like bekymret som han. Dette bestemte han seg for å undersøke. Han kledde seg ut som en tigger og vandret gjennom byen. Da natten falt på, kikket han gjennom vinduet til en skomaker. Skomakeren var fattig og det var bare en brødskalk på bordet. Likevel smilte mannen så hele rommet skinte. «Hvorfor er denne mannen så lykkelig?», undret kongen seg over. Den fattige mannen inviterte kongen inn og delte brødskalken med han. “Hvorfor er du så lykkelig?», spurte kongen. «Det var en god dag i dag. Jeg tjente nok til denne brødskalken.” “Og hva du ikke tjener noe i morgen?” «Jeg bekymrer meg ikke. Jeg tar dagen som den kommer og det ordner seg alltid!»

Kongen bestemte seg for å prøve ut mannens gode tro på at alt ville ordne seg. Dagen etter laget han en ny lov: «Folket måtte kjøpe nye sko. Det var forbudt å få dem reparert.»

Den fattige mannen så en kvinne som bar vann og i og med at han ikke hadde noe å gjøre, bestemte han seg for å hjelpe henne. Hun ga han en mynt. Han bar vann hele dagen.

Den kvelden besøkte den forkledde kongen skomakeren. Mannen ba han inn på brød og ost. «Men hva om ingen vil at du skal bære vann i morgen?» «Jeg bekymrer meg ikke. Alt ordner seg!»

Dagen etter var det en lov som forbød noen å bære vann for andre. Den fattige mannen hjalp en vedhugger og tjente nok til brød og ost og vin. Kongen besøkte mannen på ny og ble overrasket. Hans spørsmål fikk det samme svar.

Dagen etter var det bestemt at alle som ikke hadde noe å gjøre måtte bli soldater. Soldatene fikk lønn en gang i måneden, så den fattige mannen fikk ikke noen penger til mat. Men han var ikke rådløs. Det var fred, tenkte han, han trengte ikke våpen. Han pantsatte sverdet og skar ut et tresverd som han bar i slira. Dette fortalte han kongen som igjen kom på besøk kledd som en fremmed. Da kongen spurte om hva han ville gjøre om han måtte bruke sverdet dagen etter, svarte mannen som vanlig: «Jeg bekymrer meg ikke, alt ordner seg.»

Dagen etter da han sto som vakt, ble det hentet fram en mann som var anklaget for å ha stjålet meloner fra kongen. De andre soldatene sa til den fattige mannen: «Kongen har beordret deg til å hugge hodet av denne tyven med ditt sverd!» Om han nektet å gjøre det, ville han selv miste sitt hode. «Så får det være slik,» sa fattigmannen og steg fram. Han ropte ut til de som sto der: «Jeg vet ikke om denne mannen er skyldig eller ei. Jeg skal lyde kongens ordre og hugge av hans hode. Men om han er uskyldig, måtte mitt sverd bli til et tresverd.» Så dro han ut sverdet og folk gispet. Et mirakel hadde skjedd.

Kongen hadde sett det hele og nå avslørte han sin sanne identitet, han ba den fattige mannen om å følge han til slottet og dele et måltid med han.

Slik gikk det til at den fattige mannen ble kongens trofaste rådgiver.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on Facebook
Facebook
Share on Google+
Google+
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996

Legg inn en kommentar