En narrativ tilnærming

0
49

I disse dager henger jeg meg opp i tre ulike tilnærminger til muntlig fortellerkunst, jeg prøver å orientere meg og sortere og kategorisere mitt arbeid. Hvorfor skal dette være av betydning? Det handler om metodeutvikling, om egen kunstfaglige utvikling og om å kunne samle teori og praksis innenfor færre begreper. De tre tilnærmingene jeg fokuserer på er den narrative tilnærmingen, den sosiale tilnærmingen og den poetiske tilnærmingen.

Jeg ønsker å si noe den narrative tilnærmingen. Narrativitet eller narratologi har sitt utspring i Roland Barthes essay”Introdution à l’analyse structurale des récits”. Barthes understreker at det finnes ikke et folkeslag som ikke har fortellinger og at narrativer er noe som angår mange fagfelt. Men også at det er i bunn og grunn et intrikat system av regler og enheter som er felles for alle fortellinger uavhengig av hvor, når og hvordan en fortelling blir formidlet.

I dag referer narrativitet både til forskning og forståelse av hva og hvordan en fortelling fungerer. Som forteller vil narrativitet innebære både en praktisk og teoretisk kunnskap om muntlig fortellerkunst. Nå som jeg så vidt har begynt å arbeide med den kvinnelige hærlederen Hervor vil en narrativ tilnærming bety å kunne forstå forskjeller på plotkonstruksjon i middelalderen og i dag, det vil også være å kunne lese fortellingen og å arbeide med fortellingen ut fra intertekstualitet, altså se på fortellinger fra samme syklus, men også å finne lignende fortellinger eller temaer i samtiden.

Noe av det viktigste er å forstå narrativ identitet, vi forteller den vi ønsker å framstå som, og denne identiteten endres avhengig av hvem vi forteller til. Et grep kan være å se på Hervor som om hun var en relativt ung kvinne i dag, hvordan ville hun ha oppført seg gjennom sosiale medier f.eks.? Hvordan vil hun ønske å framstå. Samtidig bør jeg ta hensyn at til at en fortelling ikke nødvendigvis skal tjene en karakter, men at det som oftest er omvendt. Karakteren skal tjene fortellingens tema.

Så var det bildene. På fotokurset for noen uker tilbake, anbefalte fotografen oss å arbeide ut fra et prosjekt. Mitt prosjekt ble naturlig gravlunden. Jeg går der nesten hver dag uansett og det passer til ”Hervor prosjektet” hvor kanskje den viktigste scenen utspiller seg ved en grav. Bildene vil derfor i en del innlegg framover være fra gravlunden.