En drittfortelling!

0
240

Jeg beklager dette i overkant primitive temaet dette innlegget skal ha. Dritt og andre tilsvarende ekskrementer er noe jeg er fascinert av. Les f.eks. et annet innlegg jeg har om temaet her. Uansett, som jeg har nevnt i et tidligere innlegg måtte jeg være FRYKTELIG tidlig på en vgs skole denne uken.  Hver morgen må jeg gå tur med hunden og en slik aktivitet setter i gang system og kanaler innabords som fører til en tur «på hjørnet» som min mor pleier å kalle det. Av ovenfornevnte grunn rakk jeg ikke dette denne morgenen, jeg arbeidet mot kroppens impuls og holdt meg. Jeg holdt meg på turen til skolen og jeg holdt meg gjennom to skoletimer. Men da første runde var over, måtte jeg gjøre det som kroppen hadde krevd gjennom hele morgenen uten å bli tatt hensyn til. På VGS er personaltoalettet låst. Det er ille nok å ta i et bruk et offentlig toalett, men tanken på å bruke elevenes do er en skrekk og gru situasjon. De (elevene) er jo så ømfintlige og overfølsomme for det som er privat at jeg tenkte nok at mitt etterhvert presserende behov ville skape dramatiske tilstander, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg gikk inn på toalettet som besto av to avtreder og heldigvis var det ingen elever der. Jeg valgte det toalettet som var lengst unna døren. Jeg satte meg ned og lot kroppen få fritt utløp, dette kan jo ta en stund når man har holdt inne det som har ønsket å komme ut. Jeg fikk tømt det som skulle tømmes med dertil tørk. Tørken er en komplisert affære på mange offentlige toaletter fordi dorullen har tydeligvis ingen begynnelse og du sitter og ruller på den store dorullen febrisk på jakt etter en flik du kan dra i. Deseperat hender det at du prøver å rive ut papir og ender med små konfettibiter som ikke engang dekker fingertuppene. Du kjører gjerne hele armen opp i dorullholderen med fare for å sitte fast. Denne gangen gikk det greit. Jeg reiste med opp, snudde meg og trykket på den knappen som drar det hele ned. Vannet rant, men ingenting forsvant. Jeg ble stående å se hvordan vannet faretruende steg opp mot kanten av doen. Og mens du står der og glor på en grøt som engang var en del av deg og du ser hvordan det stiger mot kanten av stupet farer alle slags scenarier gjennom hodet, skal du bare stikke fra skolen og la opplegg være opplegg, kommer vaktmesteren med slagstøvler, vil hele skolen stenges på grunn av smale rør som ikke tåler voksenbæsj og har blitt tettet igjen. Akkurat da fikk jeg erfare at tanken på doen ikke har mer vann enn det doskåla rommer, det hele stoppet rett under kanten på doringen. Og utrolig nok, ingen elever hadde foreløpig kommet inn på toalettet. Så jeg la lokket på den tette doen. Jeg gikk inn på det andre avtredet og rettet klærne, ja for da kunne jeg late som om det var den doen jeg hadde brukt og eventuelt advare de som brått skulle komme inn idet jeg steg ut av avtredet. Jeg ville vel si noe sånt som at noen hadde brukt toalettet uten å trekke ned etter seg.

Comments

comments