Eggeskall, skal ikke

0
253

Det var år 2000 og vi hadde nok overdrevet vår egne kunstneriske ambisjoner. Musiker Lene og jeg var nemlig på en turne i barnehager i Oslo og vi hadde skapt en egen fortellerforestilling med musikk og fortelling. Ja, man kan si at vi var tidlig ute med ideen, kanskje tiden ikke var moden for konseptet, men først og fremst tror jeg vi overdrev materialet. Forestillingen var full av gjenstander, musikk og ord og en altfor komplisert fortelling.

Vi annonserte forestillingen på følgende måte:

”Høna Alfred trodde hun var hane! Helt inntill hun la sitt første egg…
I et hus langt inne i skogen, ligger et egg, et skrin med nøkler og en kommode.
Hvem eier egget?
Hvor passer nøklene?
Hva er i kommoden?

Eggeskall, skal ikke» er en forestilling beregnet på barn i barnehagen og
småskoletrinnet i grunnskolen (1. og 2. klasse). Forestillingen er bygd opp av
folkeeventyr og musikk. Rammefortellingen handler om høna Alfred, som trodde hun
var hane inntil hun la et egg, hun rømmer fra egget og handlingen går ut på å finne
høna Alfred igjen. Under denne handlingen formidler vi folkeeventyr, sanger, leker
osv. Formidlingen skjer gjennom fortelling, lek og musikk. Musikken har blitt
komponert spesielt til denne forestillingen.”

Som du ser var vi ikke bare tidlig ute med ideen, men kjønnsrolleideen var også avansert. En gjennomgående regle vi hadde i forestillingen var:

”Eggskall skal ikke
hvem skal i boksen kikke
tuppe tuppe hønemor
kom så sier vi alle i kor
høne pøne hane pane nebbetrut og kam
se nå kommer nøkkelen fram”

Vi turnerte fra 16. oktober til 31. oktober med tre forestillinger om dagen. Jeg tror vi faktisk hadde en slags spørreundersøkelse i etterkant for å se hvordan forestillingen slo an. Jeg husker ikke svarene her og faktisk husker jeg svært lite av forestillingen i det hele tatt. Jeg har kanskje rett og slett fortrengt det helt. Jeg antar at jeg har lært noe av den, f.eks. ved å ikke gjøre noe så avansert for en så ung målgruppe igjen

Comments

comments