Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Dritt fortellinger du kan dumpe på fortellerfestivalen #636

Sitter du på empirisk avfallsstoff? Bærer du byrden av fortellinger du burde ha fortalt om den gangen…? Fortellerfestivalen vil gjerne ha fortellinger om det som skjedde og som var noe dritt! Og du skal vite at du skriver deg inn i en tradisjon med dritt fortellinger.

Forrige mandag skrev jeg om myten som handlet om hvordan Prometevs ga makt til menneskene. I dag forlater jeg mytetemaet et øyeblikk for å ta for meg drittfortellinger. Et kjærkomment tema. Dette er snakk om noe (b)analt. Av en eller annen grunn blir jeg ofte hengende ved en type fortellinger. Freud inngår sjelden i mitt selskap og jeg har ikke tenkt å invitere han inn her eller. Så noen spekulasjon rundt hvorfor jeg blir sittende og lese disse fortellingen vil ikke utbroderes, bortsett fra å konstatere at jeg har blitt sittende å lese fortellinger som inneholder promp, fis og annen dritt.

I en egyptisk bok kom jeg over følgene fortelling: En gang var det en bitte bitte liten kvinne. Alt hun hadde var bitte bitte lite: huset, klesskapet og hver eneste stol var liten. Hver dag feide hun gulvet. Hver dag fant hun en mynt som hun la i et hull i veggen, for å spare mynten til å kjøpe kjøtt. Hver dag kom en tyv og tok mynten.
Kvinnen gikk til kadien og sa: Herr Kadi.
Han svarte: Ja, lille kone.
Hun sa: Hver dag feier jeg.
Han: Fordi du er renslig
Hun: Hver dag finner jeg en mynt.
Han: Slik er skjebnen.
Hun: For mynten vil jeg kjøpe kjøtt.
Han: Fordi du er sulten.
Hun: Hver dag kommer en tyv og tar mynten.
Han: Fordi du er naiv.
Hun: Hva skal jeg gjøre?
Han: Pass på dine egne saker.
Hun gikk hjem til sitt bitte litte hjem og la dritt i hullet, hun satte nåler i veggen, satte hanen opp på en bjelke i taket og eselet bak døren. Tyven kom og når han stakk hånden i hullet, ble hans fingre skitne. Han prøve å tørke av seg på veggen og nålene stakk han. Han åpnet munnen for å banne, hanen slapp en lort ned i hans munn. I det han løp ut døren, ga eselet han et realt spark i baken.

Den første fisefortellingen jeg kom bort i er: Abu Hassans fjert fra 1001 natt. Om jeg ikke husker feil, så var det faktisk en av de første fortellingen vi fikk utdelt som studenter på Fortellerkunst. Fortellingen gjorde uslettelig inntrykk, en fis så kraftig at den ble en del av tidsregningen: ”Jeg vet ikke hvor gammel jeg er, men jeg vet jeg ble født den dagen Abu Hassan slapp sin fjert.” Fortellingen om den rike mannen balanserer fint mellom vårt velbehag av å være overlegne den situasjonen og ”måtte det aldri skje meg (igjen).

Se for øvrig flere legendariske fjerter her.

En annen herlig fise fortelling finner du i den Palestinske samlingen ”Speak Bird, Speak again” (hele boken ligger på nett og inneholder en rekke gode fortellinger)
I fortellingen fortelles det om en fattig og en rik søster (altså giftet rik og den andre ikke). Den fattige og hennes mann klarer omsider å lage til et stort måltid med en høytidelig invitert gjest. Men maten kommer nok litt brått på kvinnen, hun klarer ikke å holde seg og slipper ut en fjert. Så skamfull over dette, ber hun om at jorden åpner seg, hvilket den gjør. Hun lander i underverden og treffer på fjerten, som er en rik gentleman. Han vil gjøre til gjengjeld for den gode behandlingen hun alltid har gitt han (dvs. ikke sluppet han ut før han var riktig moden) og hun får et ønske oppfylt. Dette ønsket gjør henne og hennes mann rike. Søsteren får vite om dette og vil gjennom det samme. Styrer på med mat og gjester og klarer å presse ut en liten lyd knapt hørlig. Ned i underverden med henne også. Hennes fjert derimot – er en fattig, tynn tigger. Hun får også et ønske oppfylt, som du sikkert skjønner blir det motsatte ønsket av søsterens. Fortellingen er en variant av vår ”Manndattera og kjerringdattera”, men med en annen vri.

I koreansk bok finnes fortellingen om General Gresskar. Som tittelen tilsier, er dette en mann med stor appetitt for gresskar hvilket fører til fysiske reaksjoner av de alvorlige sakene. Livet som stor gresskar spiser med en utålelig stank er ikke lett å leve og han blir jaget fra sted til sted. Omsider får han arbeid som soldat i et kloster, med det eneste oppdrag: Å fise røvere vekk. Hans siste bragd var å fise en menneskeetende tiger bort. I midlertidig døde han selv av denne kraftanstrengelsen.

Fortellerfestivalen søker dritt fortellinger. Her trenger det ikke handle om temaet over, men om noe dritt har skjedd deg, driv med litt selvterapi og send inn fortellingen. Les mer her.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on Facebook
Facebook
Share on Google+
Google+
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996