Det erotiske

0
411

Mine siste teoriinnlegg har stort sett dreid seg om serieroman. Men jeg holder på med andre ting også, som jeg må skrive fagartikler knyttet til i forbindelse med min dosentsøknad. Denne gangen leser jeg artikkelen “MISCONCEPTIONS IN EROTIC FOLKLORE” av G. Legman. Det er en gammel artikkel, men det er ikke så mye skrevet om erotisk folkediktning, nettopp fordi det er tema man holder seg for god til.

Det kan være jeg har skrevet om denne artikkelen før her på bloggen. Men det er i så fall lenge siden.

Utgangspunktet til Legman er en misnøye for folkloristenes neglisjering av temaet. Og han uttaler at man kan ikke vite hvorfor erotiske folkediktning er et element i den folkelige dikteriske trangen om man ikke studerer korpuset av erotisk folkediktning. Legman skriver:

“Sex, and its folklore, are far more interesting, more valuable, and more important in every social and historical sense than, for instance, the balladry of murder, cruelty, torture, treachery, babykilling, and so forth, which are the principal contents, to give only one familiar example, of the Child ballads; of which the almost total moral depravity, on all counts except that of sex, and fantastic unfitness for retailing to impressionable minds, has seldom been observed, owing to these particular ballads’ lily-white purity as to sex.”

Han stiller spørsmål ved det uttalte motivet til hvorfor sex skal behandles så annerledes enn andre temaer som nevnt over.

Erotisk folkediktning er svært ofte representert gjennom humor, men Legman mener at denne folkediktningen representerer både frykt og destruktive livsproblemer, man ler for å la være å gråte. Det bærer med seg en protest mot det normerende autoritære.

I innsamlingen av folkediktning har mye gått tapt innenfor dette temaet, påstår Legman. Dette var et materiale som var umulig å få trykt, derfor brydde ikke innsamlerne seg om å bruke energi på å samle inn og skrive dette materialet ned. Man må huske på at dette var i en tid da lydopptakeren ikke befant seg på mobilen. I og med at artikkelen er fra 1960 tallet, påstår Legman at det ennå ikke for sent å samle inn disse fortellingene.

Det vil jeg tro er i dag for den vestlige verdens del. Det finnes en samling i Norge av norske erotiske folkeeventyr, samlet av Asbjørnsen og Moe. Grisevitser kan man riktignok samle inn, men kanskje man også kan kikke mot andre kulturer?

Comments

comments