Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Den nødvendige fantasien

Fortellerkunst er i gang og i en lang tradisjonell fortellerkunst tro begynner vi med fantasifortellinger. Om vi kan forestille oss et liv uten fantasi, bruker vi faktisk fantasien. Fantasi er en finurlig sak. Fantasi er en prosess hvor du skaper indre bilder for å fylle igjen hull; det er en prosess som koordinerer tanke og handling (“Minding the Gap”: Imagination, Creativity and Human Cognition Etienne Pelaprat & Michael Cole).

Uten fantasien lever vi i en uoversiktelig verden: «imagination is the process of resolving and connecting the fragmented, poorly coordinated experience of the world so as to bring about a stable image of the world.” (Etienne Pelaprat & Michael Cole). Fantasien er dermed nødvendig for å skape et forhold til vår omgitte verden. Fantasien er en konstituering med kulturelle og biologiske referanser, den er både individuell og tilhører også det kulturelle fellesskapet.

Enlarge

564liten
fra klasserommet.

Å arbeide med fantasi og fantasifortellinger er på bakgrunn av dette, nødvendige handlinger, både for fortellerkunsten men også for det å være menneske. Det er også mer fortellertekniske grunner til at vi arbeider med fantasien. For det første trener den fortelleren til å høre sin egen skapende stemme. Å tørre å si noe i en forsamling, å stå der naken, er en treningssak. I arbeid med fantasifortellinger improviserer vi ofte og det viser til et samspill som alltid er tilstede med lytteren. Så når du formidler, er man faktisk to stemmer i formidlingen, den konkrete stemmen som fyller rommet, men også den ofte mer lydløse stemmen til lytteren. Om man er nervøs skal man altså tenke på at formidleren ikke er alene med ansvaret for at formidlingen skal virke.

Fantasifortellinger hjelper også med å holde det spontane vedlike. En fortelling skal formidles ulikt til ulike lyttere fordi lytteren nettopp er ulik, fortelleren må være fleksibel for dette og trene på å takle det spontane som oppstår i en formidlingssituasjon.

Det tredje gode med å arbeide med fantasifortellinger er å se hvilke elementer en fortelling består av. Når skaper fortellinger ”på nytt” og formidler disse i en øvelsessituasjon får vi trening i å oppdage fortellingens mangler og gjennom dette se hva som må bøtes på.

Vi arbeider med fantasifortellinger over to dager, samt at vi ut gjennom studiet stadig tar dette emnet opp i for eksempel oppvarminger til andre emner.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996
StorytellingArtist since 1996