Den hårete armen

0
133

Dette må jeg skrive av meg mens jeg ennå kjenner det i kroppen. Jeg har ankommet Roma og skulle bo på et BILLIG, gjentar billig hotell anbefalt av forskningsgruppe lederen. Det er billig og kaldt, senga er som en liten divan, dyne finnes ikke og interiøret er en sammenblanding av noe herfra og derfra, altså det er knapt møblement på det lille kalde rommet. Badet er forøvrig større en rommet. Dessuten ligger det ved siden av der vi, antar jeg, skal spise frokost. Ser ikke fram til i morgen.

Uansett, jeg ankom kl. 2015 og hotellet var stengt. Jeg ringte på, uten svar, jeg banket på og fikk etterhvert panikk. Oversider hørte jeg klikket i døren og jeg kom meg inn. Da jeg så den lange trappa forsto jeg raskt at dette ikke var flere – stjernes hotell, vel det så jeg vel egentlig utenfor, der hotellet lå i mørke. Hvor er alle gjestene? Har jeg blitt lurt?

Jeg kom meg opp trappen. Der var det en resepsjon, den var også mørk og tom. Fra resepsjonen går det opp enda en trapp. Øverst i trappa er det et speil, i speilet ser jeg en vinkende hårete arm og en mørk stemme som sier: «Are you from Norway, okei?» «Yes», svarer jeg tvilende, burde kanskje ha sagt noe annet her. Men jeg ble så overrasket over å se den hårete armen. For inne på et rom står det mest sannsynlig en lettkledd resepsjonist (og hvorfor gjøre han det?), men han vil naturlig nok ikke vise kroppen sin, så han stikker armen sin ut av en dør, som jeg kan skimte i speilet. Jeg antar at han har vært i tvil om han skulle åpne opp i det hele tatt, men det var en norsk en som allerede hadde betalt for rommet. «Up, up, come, come, okei?», sier armen og vinker. «No…?» sier jeg og drar på den. Men jeg går opp trappen, og ser armen stikke ut av en hoteldør. «Go to room, okei, okei?» «Eh?» er mitt svar. Så peker armen ned og der nede på gulvet ligger det en nøkkel. «Room six, okei». Det går opp for meg at resepsjonisten må ha blitt overrasket over min sene ankomst, kanskje han har glemt at det kom flere gjester? Han sikkert løpt ned etter nøkkelen og åpnet, sprunget opp og lagt den på gulvet før han har sprunget inn på et rom. Den hårete hånden vinker meg bort og antyder at rommet er i den andre retningen. «I come in 30 minutes and help you, okei?» sier mannstemmen.

Jeg håper faktisk ikke at han banker på, er redd for hva som bærer den hårete armen.

Comments

comments