Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Daniel døde 11. mai 2016

Tiden er en underlig og usynlig substans i våre liv. I dag døde Daniel for ett år siden og tiden er der for å dempe vår sorg, likevel er det uforståelig at det har gått et år uten hans fysiske nærvær i våre liv. Det har gått ett år uten feiring av jul sammen, uten å sende en gratulasjon over SMS, uten å høre hans ”jahh” på utpust.

Jeg husker denne dagen for ett år siden, jeg kjenner den kvalmende avgrunnen som åpnet seg, et gnagende gap som åt en stor bit av lykken. Sola skinte den dagen, jeg dro på jobb. Jeg satt og så på studenten jeg veiledet og telefonen ringte. Da visste jeg at dette var den ene dagen jeg ikke kunne gråte, en hulkende mor skulle Daniel få slippe.

Den 12. mai kom og jeg måtte fortelle til det som kjentes som en fremmed verden og framtid. Jeg måtte skrive ned ord som jeg syntes ikke kunne tilhøre meg:

” Alex’s kjæreste, Isaks storebror, mormors barnebarn og min elskede sønn forlot oss i går 2327. Dette er så vondt at jeg ikke vet hvor det skal bære hen. Det vi vet er at hans siste timer var uten smerter og vi fikk holde han til han ikke lenger pustet. Men så vet vi ikke hvordan vi skal kunne leve uten hans nærvær, hans verdighet og hans intellektuelle vidd.
Fort gikk det så fort, det siste han sa mandag da jeg var hjemme hos han: ”La meg få ha litt privatliv”, men så tok kreften tak for alvor og røvet han fra oss i går kveld.”

”Livet går videre”, er et mantra som skal dekke over der man ikke finner ord. ”Jeg vet ikke hva jeg skal si”, er en setning jeg stadig får høre. Det er helt greit, man trenger ikke å si noe. Forunderlig er det at vi kan si så lite om det vi faktisk vet sikkert, vi vet at døden vil skje. For døden er tiden, den kan være en langsom omdreiing eller det lille sekundet som skiller et øyeblikk fra det neste.

Sorgen er en daglig dose av smerte og du vet ikke helt hvor den gjemmer seg. Sorgen kan være et forbigående ord, en bevegelse som minner deg om noe, en film du vet han likte, en kontoutskrift. I dag er det denne dagen, hver stund er fylt med et minne fra denne dagen. Hvert minne har en hendelse du ikke kan tro hendte deg. Men det gjorde det.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996