Da moren ble skapt – den femtende fortellingen femtende desember

0
267

Da Vårherre holdt på med å skape mødre, arbeidet han på overtid den sjette
dagen. En engel kom og spurte: «Du arbeider mye med denne. Det er mye
småpuss?» Vårherre svarte: «Har du lest spesifiseringen av denne
bestillingen? Hun må være mulig å vaske, men skal ikke være av
plastikk. Den må ha 180 bevegelige deler, alle med mulighet til å erstattes.
Den må kunne gå på svart kaffe og matrester.. Må ha et kyss som kan kurere alt fra
brukne ben til kjærlighetssorg. Dessuten må den ha seks par hender».

Engelen ristet langsomt på hodet og sa: «Seks par hender!!!? Det er ikke
mulig» «Åh, det er ikke hendene som er mitt problem, sa Vårherre, «Det er de
tre par øynene som alle mødre må ha».

«Må det være det på denne prototypen?», spurte engelen.
Vårherre nikket: «Et par som ser gjennom lukkede dører når hun spør: Hva
gjør dere barn på med der inne, Et par i bakhodet, som ser det hun
egentlig ikke skulle se, men det som hun må vite, og selvfølgelig, et par her
foran som kan se på et barn, tenke og si: Jeg forstår deg og jeg elsker deg,
uten å si et eneste ord.»
«Herre», sa engelen, mens han dro forsiktig i hans ermekant, «Ta deg en
hvil, gjør den ferdig i morgen» «Det kan jeg ikke», sa Vårherre,
«Jeg har allerede en som helbreder seg selv når hun er syk, som kan mette en stor familie på seks med bare litt mat, og en som kan få en niåring til å stille seg i dusjen».

Engelen gikk rundt modellen av moren, veldig sakte og sukket: «Men hun er
så myk».
«Likevel er hun seig og tøff», sa Vårherre ivrig «Du kan ikke forestille deg
alt det en mor skal klare og gjøre».
«Kan den tenke?», spurte engelen.
«Ikke bare kan den tenke, den er fornuftig, kan resonnere, og bringe fram
kompromisser», svarte skaperen.
Engelen bøyde seg over den og lot en finger gli nedover modellens
kinn.
«Den lekker», sa engelen, «Det var det jeg viste, du prøvde å få for mye ned i
denne modellen! Du kan ikke ignorere stress faktoren.»
Vårherre kom nærmere for å kikke, forsiktig tok han opp dråpen på fingeren,
den glitret i lyset.
«Den lekker ikke”, sa han, «Det er en tåre!»
«En tåre?», spurte engelen, «Hva er det godt for?»
«Den er for glede, for sorg, skuffelse, trøst, smerte, ensomhet og stolthet.»
Engelen utbrøt: «Du er et geni. Det er jo fantastisk».
Vårherre så litt trist ut og svarte: «Det var ikke jeg som skapte
den».

Comments

comments