Category Archives: Hervor

Et begynnende nærvær hos Hervor

I mitt arbeid med Hervor, tenker jeg på hvordan ivareta autonomi i møte med teksten og å både få en kroppsliggjort erfaring og en kunnskap som strekker se ut over en skriftlig tekst. Jeg har en fornemmelse om at det ligger i et nærvær i tekst og prosess mot forestilling.

Den norrøne diktningen er et bredt område som strekker seg fra poesi til prosa. Disse tekstene kan sees på som remnisenser av tidligere erfaringer, fordi de bærer med seg tankemodeller og syn på verden som en gang har vært. Det kan derfor være en barriere å arbeide med en slik tekst fordi det synet på verden ligger langt unna mitt syn. For eksempel så er det slik at Hervor som barn og ungdom dreper et annet menneske, hvordan skal jeg forholde meg til den handlingen?

I sitt ufullførte verk «The visible and the invisible» tar den franske filosofen Maurice Merleau – Ponty (1908 – 1961) blant annet for seg forholdet mellom erfaring og verbalisering av denne erfaringen. Erfaringen er omgitt av en stillhet som ordene bryter ned (Ponty, 1968, s. 28). Erfaringen er stum og uvitende om sin egen mening. Merleau – Ponty innfører også begrepet «the flesh» som kan forstås som den levende kroppen, motsatt den objektive; det er den kroppen som ser, føler, smaker og lignende. Kroppen blir sett på noe som er oppmerksom på sitt nærvær og forhold til verden (Ponty, 1968, s. 54). Språket realiserer dette forholdet, språket er en måte å se verden på, hvor det skjulte skal gjøres synlig. Walter Benjamin snakker viktigheten av den historiske erfaringen. Denne historiske erfaringen som befinner seg i fortellingen om Hervor ligger langt unna min egen erfaring. Opplegget med å arbeide med teksten må derfor være praktisk, konkret og ofte kroppslig. Den første oppgaven for meg er å se igjennom fortellingen og finne temaer og så relatere egne erfaringer til disse temaene. Jeg har nevnt tidligere som det å være ved en grav, eller et forhold til en far. På den måten blir å arbeide med en tekst også et arbeid med minner og etiske problemstillinger.

Gjennomføres med støtte fra FFUK og FEST.

Musiker på plass

Som nevnt tidligere på denne bloggen er arbeidet med forestillingen om Hervor, et samarbeidsprosjekt med Adverse Camber. De kommer til Norge i desember, hvor vi skal noen dager med prøvetid og de skal også ha et foredrag og samtale med fortellere. Her kommer jeg tilbake med mer info.
Et av “varemerkene” med Adverse Camber er at de har alltid musikk med. Dette har vi vært litt fram og tilbake med. Jeg har prøvd ulike søknadsrunder uten at det har slått igjennom og så trakk en musiker seg.

Men nå som vi har fått noe støtte, har vi råd til å prøve ut en musiker disse dagene i desember.

Da har jeg vært så heldig at en musiker jeg aldri har arbeidet med har sagt ja til å delta på disse tre dagene, så får vi se om vi ønsker å arbeide videre sammen. Gyrid Kaldestad som er daglig leder i PNEK, traff jeg på et seminar jeg var med på å arrangere i våres. Hun kom bort til meg og sa at jeg fortalte på sønnens skole. Han gjenfortalte fortellingene og sa at jeg visstnok var Norges beste forteller. Nå er dette å overdrive og jeg liker ikke slike “titler”. Men jeg vet at jeg har en stor fan på skolen jeg forteller fast, nemlig en bestemt lærer, som nok også er denne guttens klassekontakt. Uansett, med det i bakhodet, følte jeg at jeg kunne spørre Gyrid. Og heldige meg, hun takket ja til å være med.

Vi kommer til å ha en liten visning av arbeidet, som også er noe jeg kommer tilbake til. For øyeblikket handler det om å finne ut av hva som blir grunnlaget til forestillingen. Det skal handle om Hervor ja, men fortellingen er som en fotnote og jeg må bruke mye tid på å flette den ut.

Gjennomføres med støtte fra FFUK og FEST.

Hervor og Innana

Jeg har flere ganger nevnt Innana som et eksempel på møte med døden. I sagaen gjør Hervor det som anses som et heltestykke å oppsøke sin avdøde far for å hente ut et magisk sverd. Hele scenen er formet som en lang dialog i vers, hvor faren både advarer og truer Hervor til å la det være. Hervor bruker samme mynt tilbake og får omsider sverdet ut. Dette tiltros for at det ligger en forbannelse over sverdet. Saken med sverdet er at det både er til gagn for den som bærer det, fordi det viker ikke i kamp. Hver gang det dras må det ta et liv. Men sverdet vil også bli til bane for den som bærer det.

I det sumeriske eposet om gudinnen Innana, møter også Innana døden. Hun vil besøke sin sørgende søster som hersker i dødsriket. For å komme seg dit må hun gjennom syv porter og ved hver port må hun fjerne et plagg, slik at hun kommer naken og sårbar til dødsriket. Dette skal visstnok har vært opprinnelse til en dans (syv slør dans) som ble framført av den “såkalte Salome” for Herodes, mot å få Johannes hode på et fat. Det kan være jeg er på villspor her, men jeg mener å ha lest det slik en gang. Da Innana omsider når sin søster, fratatt alt, blir hun torturert og holdt som fange der i dødsriket, mens livet over påvirkes av hennes fravær. Dette kan ligne på både myten om Balders død, hvor verden går i sorg, det vil si vinter, og den greske myten om Persefone og Hades, hvor moren (fruktbarhetsgudinnen) til Persefone sørger slik at verden lider med sult og død.

Nå er det ikke så drastisk med Hervor, da hun ikke er en gudinne. Likevel advarer faren henne mot alle de farene som venter henne når hun har krysset grensen mellom liv og død.

Gjennomføres med støtte fra FFUK.