Category Archives: Dokumentasjon og refleksjon

,

Ånd

Da nærmer det seg en ny begynnelse. Det er premiere i kveld. Det er utsolgt. Jeg er spent. Nå tror jeg at ethvert prosjekt jeg bedriver er noe nyskapende, slik er det også i kveld. Forrige prosjekt for et år siden var å ha forestilling i et lite galleri med kun 10 lyttere ad gangen. Så var det forprosjektet til denne forestillingen, hvor jeg hadde kun en lytter og jeg oppsøkte lytterne der de var eller der de ønsket å være.

Denne gangen er det samspillet med ”ny musikk”, men også kombinasjonen av det autobiografiske med det norrøne som er det nye.

Jeg har nådd Å’en i alfabetet og det ”siste” innlegget i en rekke knyttet til fortellerforestillingen 23.27. Jeg vil nok skrive mer om fortellerforestillingen på bloggen, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg har kalt innlegget for ånd. Opprinnelig betyr ordet pust. Du vil oppdage pusten bokstavelig i fortellerforestillingen. Det er pust knyttet til fødsel og død, som den første og siste erfaring vi gjør som mennesker. Ånd er noe ikke materielt og også forbundet med sjel. Daniel var helt tydelig på at sjelen hans ikke kom til å leve videre. Det tror jeg ikke på. Det vil si, jeg er som han, sjelen hans lever ikke videre i en religiøs forstand. Men den lever videre i fortellingene vi forteller om han. Det er det som er utrolig ved å være menneske, det at vi kan fremkalle noe for vårt indre øye. Og her kommer fortelleren inn. Fortelleren levendegjør den indre verden gjennom ord og bevegelser slik at lytterne selv kan gripe det ikke – materielle og relatere det til eget liv.

På den måten kan vi si at fortellerforestillingen har et åndelig nærvær. Det er imaginært og likevel puster det av erfaringer, minner og opplevelser som berører og forarger.

Takk til dere som kommer i kveld og på lørdag. Ikke vær redd for å henvende dere til oss etter forestillingen om dere brenner etter å si noe, spørre om noe. Vi regner med at det blir en forunderlig konstruksjon som kan tippe i alle retninger. Men noen ganger må vi ha mot til å gjøre noe som utfordrer både oss selv og andre, på godt og vondt.

,

Øvelser

Da er det en dag til det skjer. I morgen ”åpnes portene til Hel” som det fortelles i myten om Balder. Vi har to øvelser igjen, en denne morgen og en lydprøve i morgen.

Hva er egentlig øvelse? Det er ikke bare repeterende handlinger for å mestre detaljer og helhet i forestillingen. Det har ihvertfall ikke vært slik for oss. Vi har endret noe hele veien, og mot slutten har vi gjort noen rimelige store forandringer. Musikk har blitt kuttet enkelte steder, nye fortellinger har blitt innført. Andreas og jeg øvde i går kveld og gjorde igjen noen få endringer, dette var basert på kommentarer fra siste prøveforestilling.

Fra utgangspunktet vi hadde i januar, har vi kuttet tre rimelig store fortellinger. For det er slik; når du begynner å gå det løpet som skal bli en forestilling, opplever du hvilke avstikkere som ikke egner seg inn på den stien en forestilling er. Samtidig må vi sørge for hindringer underveis slik at man ikke når målet i en fei, men kan utvikle seg med forestillingen.

Øvelse handler om å beherske det som skjer i et kunstnerisk møte, det gjelder også de endringene som brått kan skje når vi står i det. Selv har jeg måtte lære å lytte på en ny måte, lytte til de strømningene og pulseringen som kommer fra musikken, være med og mot.

Et mål er å sitte tilbake med noe nytt for alle de som deltar, lyttere og utøvere. Det kan være en ny erfaring, en ny ide, en ny innsikt, en ny fortelling, en ny opplevelse, en ny tanke, en ny kunnskap, en ny kompetanse, en ny mestring, en ny relasjon, en ny inspirasjon………

Jeg leste i går en lang liste over hvor en poet skrev poesi. Du kan se listen her. Det var jo poesiens dag i går. Jeg lot meg inspirere. For hvorfor fortelle denne fortellerforestillingen? Her er 23 grunner:

Fordi verden er et kaotisk gutterom
Fordi Daniel skal ikke glemmes
Fordi jeg er redd for å glemme
Fordi jeg vil du skal kjenne til norrøn mytologi
Fordi små og store hendelser kan settes i en sammenheng
Fordi akkordeon er mer enn et instrument
Fordi jeg setter pris på lytternes øyne
Fordi jeg er fylt med frykt
Fordi jeg vil at livet skal bety noe
Fordi muntlig fortellerkunst ikke er enkelt
Fordi vi også trenger fortellinger om det som ikke har en lykkelig slutt
Fordi døden ligger i vårlufta
Fordi også livet er verdt å leve
For å utforske tilfeldige samarbeid
Fordi det knirker i kroppen
Fordi jeg liker kyr
For å finne ut av kunstnerisk utviklingsarbeid
Fordi vi ikke slutter å lære
Fordi jeg får jobbe med Andreas og Tze Yeung
Fordi jeg ikke kan noe annet enn å fortelle
Fordi sola lager skygge på veggen
Fordi fortellinger lever lengst
Fordi Balder kan sitte i gresset og spille med terninger

,

Æ for æva – fortellerforestillingen 23.27

Æva er ikke det et utrolig vakkert ord. Det betyr evighet. Vi lever ikke evig, men hvordan vil vi huskes? Vårt ettermæle – våre gjerningsspor og ordspor vi etterlater, om vi er heldige, går over i en fortelling som generasjonene etter oss formidler videre. Det er evigheten.

Om to dager er det premiere, tenk at vi allerede er der ved terskelen til å slippe fortellingene løs.

I forestillingen spør vi hvem skal fortelle fortellingene og hva skal vi fortelle? Hvorfor skal vi fortelle fortellingen om Balder, vi vet jo ingenting om han utover at han er vakker og god. Den eneste fortellingen som vi kjenner til, er fortellingen om hans død. Vi kan fortelle om guden Tor fordi han kjemper mot kjempekrefter, vi kan fortelle om Loke fordi han får verden til å gå videre, vi kan fortelle om Odin fordi han ofrer mye for visdom og kjærlighetsgudinnen Frøya fordi hun nettopp representerer kjærlighet. Men Balder? Forteller vi om han fordi han ofres? Eller fordi han åpner portene til Hel? Det er hos Snorre vi finner fortellingen om Balder, og kanskje Snorre her viser at han er kristen. Han former fortellingen om Balder om til en slags ”Jesus – figur”.

Fortellingen om Balder handler ikke om Balder, det handler om de som er rundt han og deres reaksjoner på hans død. Det handler om forberedelse til den siste krigen. Det norrøne materialet er rimelig brutal når det gjelder hvilke fortellinger som er verdt å fortelle videre. For dør du i krig, betyr det noe. Det vil si at du dør fordi du har kjempet for noe. Men dør du av alderdom eller sykdom havner du på det stedet ingen vil reise. Du havner hos Hel, et sted for glemsel. Det norrøne sorterer minnene, bærer fram de som er verdt å fortelle videre og de andre vet vi ingenting om. Så når vi forteller om Balder, forteller vi ikke om han, vi forteller om de andre som kriger og kjemper for at han skal leve videre. Det er derfor han ofres, han ofres for at vi ikke skal glemme hva som er viktig å kjempe for.

Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.