Category Archives: Her er det litt av hvert

Siste dag

Da har jeg våknet opp til det jeg håper er min siste dag i Danmark for nå. Oppholdet har vært storartet, men jeg lengter hjem til Isak, bikkje, egen dyne og ikke minst et bad jeg slipper å dele med andre.

Jeg skriver at jeg håper, for været er dritt i dag også, og jeg er bekymret for at flyet ikke går. Dessuten har jeg blitt tilbudt kjøretur til flyplassen, noe jeg må kjøres til, men kjøreren har advart meg om at bilen ikke er helt god. Jeg vil hjem!

Men før flyet går i kveld, er det en rekke ting som skal gjøres. Jeg må flytte ut av rommet, pakke, reise til festivalen, bli intervjuet og få med meg noen forestillinger.

Fortellerfestivalen «Fortællefestival Vestjylland» er 13 år gammel og foregår på Nørre Vosborg, altså en liten borg hvor de eldste delene er fra 1500 – tallet. Det er et vakkert sted, med diverse rom for forestillinger. En god ramme til en fortellerfestival, som er godt besøkt. Det er en festival hvor det sosiale er vel så viktig som det estetiske og det er i tråd med det pågående kunstsynet hvor nettopp det sosiale og det deltakende er dominerende elementer. Og det sosiale er kanskje et fokus flere festivaler burde ha, fordi det gir gode betingelser for fortellingene.

I går framførte jeg for første gang «23.27» uten musiker, da har jeg kalt forestillingen «Hun mistet sin sønn, det gjorde jeg også.» Det gikk fint, selv om jeg savnet den musikalske samspilleren. Det er en rekke tråder å holde fast på, og som det musikalske narrativet hjalp meg å holde rede på. Jeg fikk en rekke gode tilbakemeldinger, selv om jeg egentlig aller helst ville være alene etterpå. Men som jeg sier i forestillingen, det hjelper å fortelle, for da holder jeg live i smerten som forteller meg at han en gang levde.

Noen ord fra Danmark

Denne morgenen sitter jeg i en seng på Vestjylland høgskole i Danmark. En høgskole i Danmark er det samme som folkehøyskole i Norge. Utenfor styrtregner det, det har det gjort siden i går. Jeg skal straks komme meg opp for å øve på den intrikate fortellingen om Daniel og Balder. Denne gangen skal jeg fortelle forestillingen om Daniels død uten musikk, noe som fordrer noen endringer i forestillingen. Selv om det er et og et halvt år siden jeg framførte den sist, sitter den fortsatt i kroppen, så øvingen er der for å sikre meg at jeg kan stå i den. Jeg fortalte igjennom den i går og kjente at det er deler som fortsatt er vondt å berøre.

Det har vært en fin uke så langt, noe jeg skal skrive mer om i morgen. Bildene i innlegget er fra denne uken som har gått. Det bekymrer meg litt at danskene har problemer med å forstå norsk. Det ville være en stor fallitterklæring å måtte fortelle på engelsk, noe jeg overhodet ikke har tenkt til å gjøre.

Jeg skal ha to opptredener i dag på «Fortællefestival Vestjylland», så er denne arbeidsuken over, utover et intervju som jeg skal gjøre i morgen, men det er ikke noe jeg trenger å forberede meg til. Så reiser jeg hjem i morgen kveld og håper inderlig at ikke været er like ille som nå, slik at det lille flyet kan lette fra Billund og fly mot Oslo.

Den første opptreden er under åpningen av festivalen og deretter har jeg hovedforestillingen kl. 2000 i kveld.

Festivalen går over to dager, med mye på programmet. Min forestilling går samtidig som en forestilling med en historie fra andre verdenskrig, så jeg får se hvor mange som kommer for å høre noe på et språk de har problemer med å forstå.

Uansett ha en god lørdag.

Gaven til kongen av England

Da Isak og jeg besøkte “Tower of London” i sommer ble jeg overrasket over å finne en fortelling jeg ikke kjente til. Det “vandret” nemlig en isbjørn der i form av en skulptur. Kanskje gaven, som skulpturen illustrerte, var en opprinnelse til fortellingen kalt “Kjetta på Dovre”, en fortelling som handler om en mann som vandrer med en kvit bjørn (kjetta) som skal gis som gave til kongen av Danmark.

Det viser seg nemlig at på 1200 tallet vandret det to isbjørner (ikke samtidig) rundt på “Tower of London”. Dette var gaver til Kong Henrik 3 fra den norske kongen Håkon 4 Håkonsson. Det er gode dokumentasjoner på at den ene isbjørnen var en gave fra den norske kongen, og at den andre isbjørnen som ble gitt 35 år senere også sannsynligvis var en gave fra Norge. Disse gavene var gitt for kanskje å få både leiesoldater og lånt penger til kamper Norge hadde mot Danmark.

Det skal ha vært imponerende gaver, fordi isbjørn i motsetning til brunbjørn, ble opplevd som noe eksotisk.

Kvitebjørnen i folkeeventyret kalt Kvitebjørn Kong Valemon understreker det eksotiske ved dette dyret. Kan den fortellingen også ha noe med dette å gjøre?
Kong Håkon har selv en kjent bakgrunn som den gutten som birkebeinerne fraktet på ski for å redde i den borgerkrigen som foregikk i Norge.

På den måten flettes fortellinger sammen i et nettverk av fakta og fiksjon og det er det som jeg syns er noe av det mest fascinerende ved fortellingens liv og leven. Det blir lånt litt her og der og dermed oppstår det noe nytt som man kan drømme seg bort i.