Category Archives: Her er det litt av hvert

Samtale og intervju – ulike vinkler å se det fra

En torsdag i april 2014 satt jeg på bussen ut på Hvaler, jeg reiste fra Oslo. I Fredrikstad gikk bussen over til å bli en lokalbuss og på bussen kom det en dame, nærmere 70 vil jeg tro. I det hun gikk hun forbi meg, så hun på meg og smilte og sa: ”Jeg ser hvem du er datteren til” (hvilket jo ikke er en kommentar man alltid foretrekker å høre). Hun satte seg ned på setet og tok til å snakke. Hun var nå hytteboer på Hvaler, men var oppvokst der. Hun visste godt hva jeg drev med. Kvinnen så ut til å sitte på en rekke gode historier som jeg fikk tilfeldige fragmenter av. Men når jeg spurte om noe mer, ville hun ikke si noe mer, av hensyn til den og dens slekt.

Det slo meg da at det å fortelle en historie er fortsatt tabubelagt, for hva om man skulle fortelle feil versjon av fortellingen, kanskje man ikke husket alle detaljer og kanskje det var sensitive opplysninger til tross for hendelsen strekker seg bort i mot 100 år tilbake. Slik oppstår det da en hverdagslig sensurering og levde liv og erfaringer blir skrellet bort til fordel for en strømlinjeformet versjon av virkeligheten.

Som forteller er det naturlig å finne fram til fortellinger gjennom møte med andre mennesker, men det er en rekke utfordringer som forseres før de faktiske historiene kommer fram som: informanten vil ikke av hensyn til fortsatt levende mennesker eller slektninger, informanten syns materialet er uinteressant, informanten ser ikke viktigheten av sitt eget materiale eller lignende.

Hilde Møran redegjør i artikkelen ”Metodologiske utfordringer”, for utfordringer knyttet til å bruke intervju i forbindelse med datainnsamling. Artikkelen ser på intervjusituasjonen fra et sosiologisk ståsted, men kan overføres til fortellerens arbeid.

Det å foreta et intervju en muntlig handling og det finnes ulike typer intervjuer og selv om det i artikkelen først og fremst konsentreres rundt forskningsintervjuet, kan det likevel være elementer som kan overføres til andre typer. Å ta i bruk intervju er å nærme seg en virkelighet sett fra et bestemt perspektiv og kan ofte ikke stå alene. Et moment som er viktig å være observant på er at det å foreta et intervju vil si å være i en sosial situasjon som også har sine faktorer. Samt at følgende temaer spiller inn:
Informantens forhold til den virkelighet som beskrives
Er materialet sant eller usant eller ingen av delene
Hva er forholdet mellom intervjueren og informanten og hva slags intervjuteknikk tas i bruk

Enlarge

IMG_4468
Bildet er fra FEST 2008

Enlarge

Fest
Bildet er fra FEST 2008

Det å fortelle om seg selv er ikke et nytt fenomen, selv om det er sterkt fokus på dette i tiden, dette er en form som strekker seg tilbake til gresk antikk og Plautus. Det som gjør at det skiller seg ut i dag er at ”den individuelle selvopptattheten er maksimert.” Trenden er at individet betrakter seg selv som objekt, det drives med selvanalyse og vi kan gruble over vårt private rom i en offentlighet. Jeget er en rekonstruksjon og er stadig omskiftelig.

Å foreta intervjuer kan angripes fra ulike tilnærmingsmåter. Møran beskriver følgende tilnærminger:

Naturalistisk/tradisjonell tilnærming
Her er holdningen at man nærmer seg studiet med naturvitenskapens holdning hvor man skal finne fram til universelle sannheter eller lovmessigheter. Forskeren framstår som en nøytral samler. Forskeren har fokus kun på informantens historie som representerer den ene virkeligheten man søker og det er forskerens mål å representere denne historien så nøyaktig som mulig. Den intervjuede er ”container” og intervjueren er respondent og passiv. Det er den intervjuede som produserer kunnskap.

Emosjonalistisk tilnærming
Her finnes det ingen ”objektiv” distanse, her er forskeren forteller sammen med informanten. Dette skal skje under en atmosfære av åpen og umiddelbar kommunikasjon og man er ute etter informantens subjektive, indre verden. Det er ønskelig med en moralsk, estetisk, emosjonell og intellektuell dybde.

Den tredje tilnærmingen Moen nevner er kalt ”Interaksjonistisk/fortolkende tilnærming” og bygger på at tanken om at individet skapes gjennom sosial interaksjon. Det å være et individ er en relasjonell handling. Dette skaper også en annen holdning til intervjusituasjonen, det vil si at denne situasjonen skapes av begge to, både den som intervjuer og den som blir intervjuet og at meningen blir skapt av begge. Situasjonen skal preges av en undrende holdning, og intervjusituasjon framstår som en språklig refleksjon. Ved å snakke sammen blir virkeligheten tilgjengelig på en ny måte. Fokus er hvordan informanten produserer sosiale identiteter, hvordan vedkommende presenterer det foretrukne selv gjennom sin livsfortelling.

I denne sammenhenger blir fortellingen sett på som et kulturelt uttrykk og ikke en personlig erfaring som vedkommende må stå til rette for. I fortellingen tildeler informanten personer som deltar i fortellingen ulike roller og relasjonen mellom disse rollene skaper en spesiell type genre av livsfortelling.

Innenfor denne tilnærmingen er også form viktig, hvordan fortellingen formuleres og hvordan språk brukes til å gjengi og skape virkelighet blir betraktet.

I disse dager er jeg selv ute og foretar intervjuer med fagfeller, andre fortellere. Først observerer jeg en forestilling eller fortellersituasjon og deretter intervjuer jeg. Jeg skal intervjue fem fortellere og materialet skal kaste lys over den norske fortelleren og folkeeventyret i dag. I en slik intervjusituasjon er vi, som nevnt tidligere, fagfeller. Moens to sistnevnte intervjusituasjoner er da naturlige maler. Den emosjonalistiske fordi intervjuet baserer seg på en fortellersituasjon, den har frembrakt et emosjonelt utgangspunkt. Det er også en ”Interaksjonistisk/fortolkende tilnærming” fordi kunnskapen blir produsert både av den jeg intervjuer og meg selv.

Og selv vil jeg påstå at situasjonene så langt skaper mye og interessant stoff som jeg skal ta med meg videre inn i undervisning og inn i en artikkel om den norske fortellerstilen i dag.

Jeg husker alle mine lærere fra grunnskolen og VGS #myepåspill

Jeg husker alle mine lærere fra grunn – og videregående skole. Jeg husker hva de lærte bort, men aller best husker jeg deres nærvær i rommet. Jeg er jo så heldig å vokse opp i en tid da lærere fikk lov til å utøve sitt kall i mangfoldighetens tegn, de fikk være lærere. De var viktige navigatører i et liv jeg skulle forme. De fikk meg til å elske å lese og erverve meg ny kunnskap, noe jeg fortsatt ikke kan gi slipp på. Stadig melder jeg meg på nye kurs for å lære mer. De bragte inn i mitt liv en hunger etter å vite, etter å se livet fra flere synsvinkler.

Jeg hadde også dårlige lærere, de husker jeg også. Og noen lærere var både gode og dårlige på en gang, det vil si noe var de fryktelig dårlige på, mens andre emner var de eksperter i.
Jeg husker min aller første Frøken, som vi kalte henne. Jeg var en stille elev, rett og slett stum de første årene på skolen og det var helt greit. Rektor R. samlet alle elevene på slik at vi skulle få høre Snorres Kongesagaer, han levde med geberdene som det heter. Vi var en klasse med uro, med elever som i dag ville ha fått en eller annen diagnose, men vi hadde lærere som viste kjærlighet til det de underviste i og det smittet over på oss. Jeg hatet tysk, men lærer H. elsket det og når jeg erindrer tysken, husker jeg hans stemme og hans kraftige bart.

Lærerne var karakterer som spilte ulike roller i vår læring, i sin undervisning brukte de et vell av metoder, noen sære, andre funksjonelle og så var de metodene som traff direkte i sin teknikk for å fremme et innhold.

Jeg tror neppe lærerne er dårligere i dag, men metodene er det. Det har blitt en stillesittende undervisning uten tanke på det helhetlige menneske. I mitt fag på HiOA får jeg ofte studenter som er redde for å ta feil, som ønsker en nøyaktig prosedyre på hvordan de skal løse oppgaver. Det finnes metoder som rommer mange muligheter for løsninger, for livet er ikke et fasitsvar eller en nasjonaltest. I morgen er det aksjon #myepåspill for å få drama inn som en obligatorisk del av lærerutdanningen. Les rapporten her om hvordan det står til for øyeblikket.

Hva skjer av fortellerbegivenheter?

Her følger ukens oversikt over fortellerbegivenheter. Dette blir siste mandag jeg legger ut dette. Jeg ser at det er litt bortkastet arbeid, da folk finner fram til arrangementer selv.

Ha en god fortelleruke.

Bibelfortellerkurs kan du delta på 27. eller 28. april. Les mer her.

”Valgt det” på Deichmanske bibliotek 27. april.

FORTELLINGER OM KATTER – SANNHETER OG USANNHETER
Fortellerstund i GalleriC, Andenes, lørdag 29. april kl 13
med Alvhild Nordheim og Hilde Johanne Hansen

Mandag 1. mai er det storyslam på kulturhuset. Se her. https://www.facebook.com/events/1922467311319088/

Alvdal bibliotek 6. mai forteller Yngvill Sandnes norrøne myter.

StorySlam 6. mai i Oslo, se her.

Deichmanske bibliotek er det fortellerstund med Sara Birgitte Øfsti 20. mai.

Fortellerkurs for barn og voksne 24. juni. Mer info her.

Det årlige nordiske fortellerseminaret blir arrangert 23. – 28.juli. Les mer her.