Category Archives: Her er det litt av hvert

Myser mandag ut

Ja, jeg er sen med et innlegg i dag. Jeg forsov meg denne morgenen. Det vil si jeg var klar og våken kl. 0400 og ble trøtt kl. 0500, la meg på sofaen, sovnet og ble vekket av Daniel kl. 0700. Jeg er et A menneske og liker å stå tidlig opp, vanligvis kl. 0500. Da arbeider jeg, gjør meg i stand, går tur med bikkja og blogger blant annet. Men denne morgenen gikk det ikke slik.

I morgen må jeg iallfall opp. Jeg skal på min årlige tur til Halden for å undervise VGS. Da skal jeg sette meg på toget og la meg føre hen inn i Østfold, bare jeg rekker toget og så må jeg også passe på at jeg ikke sovner på toget og havner i Sverige isteden.

Jeg skal til Hvaler denne uken også, men den kveldsforestilling på fredag. Det er mer enn nok å fylle tiden med denne uken. Over til noe annet.

Jeg ryddet i noen bilder og kom over dette bildet tatt for fjorten dager siden. Jeg syns det er en fin tone i bildet. Fortelleren Abbi forsvinner ut i det mørke og tilbake står to fortellere og kaster et langt blikk etter hans skygge. Gatefotokurset jeg tok forrige helg gjorde meg godt, men jeg har ikke motet. Gatefoto handler om å tørre å være nær, jeg kjenner det er en stor terskel å komme over. Jeg nøyer meg med gravlunden foreløpig. Jeg har med meg kameraet hele tiden i håp om at det skal dukke opp et motiv som gjøre seg i en mer offentlig sammenheng som på en blogg. Fotografen som ledet kurset sa det lønnet seg å ha et prosjekt, så jeg konsentrerer meg om gravlunden som et type prosjekt. Jeg går der så og si daglig uansett.

Det er mandag kveld og håper din kveld blir varm og fredfylt.

Skolen jeg hadde glemt

Neste uke skal studentene til Lilleborg skole. Dette er en av skolene i Oslo som har brukt forteller jevnlig. Jeg satt og bladde gjennom gamle dokumenter og oppdaget at jeg en gang selv arbeidet med Lilleborg skole, i år 2000 står det i papirene. Det ser ut til at jeg hadde et litt avansert opplegg i første og andre klasse. Jeg har noen få bilder på netthinnen, men husker ikke stort. Jeg har tros alt fortalt ved en del skoler.

Likevel kan jeg spore et opplegg, som nok kunne ha blitt et godt opplegg om jeg hadde vært litt mer erfaren, om jeg hadde visst det jeg vet i dag. Jeg ser at jeg fortalte følgende eventyr: Jeg vil ha saft, musa som var så fæl til å ete, alle sammen, trollsuppe, høna tripper i berget og Prins Danila Govorila. Det har altså vært et vidt spenn i materialet. Disse fortellingene har jeg fortalt i tre omganger i hver klasse. Den første gangen som en ”normal forteller”, deretter har jeg tatt uten noen elever som var litt svakere i norsk og fortalt eventyret med gjenstander. Elevene har lekt eventyret og deretter har jeg med elevene fortalt eventyret nok en gang for elevene i klassen. Ideen er jo knall god, men ressurskrevende og jeg er jo ikke lærer, så den pedagogiske delen har nok ikke vært på topp. Ideen er dessuten heller ikke min, den var det en annen medforteller som klekket ut. Men jeg skal ha for motet og som sagt ideen er god, selv om jeg nok ikke ville finne på å gjøre det igjen. Jeg kan komme inn i klasserommet og fortelle, så for noen andre som kan det, ta seg av det pedagogiske.

Søndags stillhet

Her sitter jeg tidlig på morgen og jeg er redd en liten forkjølelse herjer i meg, halsen er tykk og det verker i kroppen. Jeg har bestemt meg for å late som ingenting, kanskje den ikke bryter ut.

Fredag var jeg og hørte på ”Me and Robin Hood” med Shôn Dale-Jones. Det er fascinerende og gripende å høre en forteller (det er vel ikke det han kaller seg) som er så sosialt engasjert, han forteller en personlig fortelling hvor han fletter inn anekdoter fra legenden om Robin Hood. Det var flere øyeblikk jeg kjente traff meg, og så hadde han noen gode grep hvor han for eksempel fortalte en hendelsesrekkefølge på tre ”dette var det som egentlig skjedde” måter. Det er ikke bare de sosiale forskjellene som tas opp, men også en forvirring mellom hva er fakta og hva er fiksjon. Selv om forestillingen ofte er veldig rotete og det raser unna, gjerne på en dialekt så du må høre nøye etter, sitter jeg igjen inspirert til å bidra med noe på min måte slik at forskjellene blir litt mindre.

I går var jeg selv og fortalte i et program om filosofi og fortellingen. Jeg møtte opp kl 1200 for å snakke med filosofen jeg har kjent siden jeg var femten år. Da han hørte hva jeg ønsket å gjøre, så jeg hvor mismodig han ble. Jeg har tenkte å ta myten om hvordan Sleipner ble skapt, deretter Fiskekongen og så ”Jeg vil ha saft.” Saken er at jeg tenkte at dette viste hva modig var på tre ulike måter, som var temaet. Misfornøydheten skinte godt utenpå Øyvind, så isteden tok jeg Kong Rød – som jo er langt som et år å fortelle. Men fortellingen sitter i meg som et DNA. Og det ble en god seanse, filosoferingen var herlig og jeg avsluttet med en kort fortelling. Programmet varte 1,5 time. Da jeg kom hjem, sovnet jeg på sofaen, som nok skyldtes en kombinasjon av Kong Rød og noe jeg brygget på.