Category Archives: Her er det litt av hvert

En ny historie begynner i dag

Det er mandag 21. august og dagen for videregående. Ja, i dag begynner Isak på videregående skole. Og i og med at det er et stykke dit, skal jeg følge han. Man skulle tro at en femtenåring kan reise rundt i byen alene, og ja, selvfølgelig kan han det. Men bussruten er noe komplisert og en tenåring har hodet alle andre steder enn å tenke på buss, så jeg følger han. Jeg var på foreldremøte der forrige uke og fikk en inntrykk av veien da. Isak begynner på yrkesfag og det er første gang jeg får erfare det. Daniel gikk på det som i dag kalles studiespesialisering, men det kan være at han også hadde valgt annerledes i dag. Man gikk på studiespesialisering fordi man ikke helt visste hva man ville bli. Men i og med at Daniel endre med dataprogrammering, ville han kanskje valgt elektro som Isak.

Enlarge

DSCF1143
Da Isak begynte i første klasse for 10 år siden.

Enlarge

isakskole
Da Isak begynte i første klasse for 10 år siden.

Isak er ikke skoleflink, men jeg håper at den praktiske tilnærmingen kan gjøre skoleforholdet han fylt med litt mer entusiasme, slik at jeg slipper å stå over han når han skal gjøre skolearbeid hjemme.

Ellers satt jeg i går og redigerte sammen videoen fra 23.27. Det har ligget over meg en stund. For det første er det noe jeg ikke er spesielt god på og så er det et nidtidig klipp og lim arbeid. Videoen skal tjene som en dokumentasjon for videre arbeid. Jeg ønsker å gjøre noe mer ut av forestillingen og arbeidet med det begynner i dag, hvordan er jeg ennå ikke sikker på. Men jeg regner med at jeg finner det ut i løpet av dagen. Dette er en voksenforestilling og ikke så lett å selge rundt, om det hadde vært en forestilling som var rettet mot skolen. Ikke at det er ”så lett” å selge, men markedet og kanalene er på plass der. Du vet litt mer om hvordan du skal gå fram.

Jeg får vekke Isak, og så får du ha en knall mandag. Her er videoen:

Den litt kleine følelsen, vet du.

Jeg har vært på todagers kurs i komposisjon og fortelling arrangert av Fortellerfestivalen og Ny Musikk, med Mette Kaaby i spissen og med dyktige veiledere som reflekterer godt rundt valg vi som utøvere gjør. Jeg var med på et tilsvarende opplegg i fjor, som ledet fram til fortellerforestillingen ”23.27”. Opplegget er mer enn et todagers kurs, det vil være jevn oppfølging med visning gjennom høsten. Jeg er et menneske med stor dose latskap, jeg har problemer med å komme i gang med nye prosjekter, så for meg er dette først og fremst en anledning til å lage en ny produksjon.

De to første dagene går ut på presentasjoner, og deretter settes man sammen i par – forteller og komponist… trodde jeg. Det ble arrangert en form for speeddating, noe som var en veldig god ide. Først presenterte fortellerne sine ideer i et felles gruppemøte. Deretter ble komponistene/musikerne plassert i ulike studioer og fortellerne gikk fra studio til studio og snakket og prøvde ut for å finne den ideelle konstellasjonen. Nå er det å si at noen av parene var på forhånd etablert og hadde meldt seg på kurset som nettopp denne kombinasjonen. Denne speed datingen ga nye ideer og jeg hadde selv stor sans for dette opplegget. Og deretter skulle sammensetningen foregå, trodde jeg.

Vi gikk til lunsj, og Sara B og jeg syns maten tok for lang tid, så sammen med to andre gikk vi et annet sted og spiste.

Da vi møttes igjen, sa veilederne at parene hadde funnet hverandre. Jeg tenkte med meg selv, når foregikk dette? Under lunsjen? De som hadde valgt hverandre skulle gå sammen og det oppsto en hektisk stemning hvor folk knisende løp til sin utvalgte. Her var det om å gjøre å velge sin utvalgte før andre gjorde det. Det brakte meg rett tilbake til skoledagene og gymtimene og da lagene skulle velges. Jeg ble alltid valgt sist, jeg utgjorde en risiko for laginnsatsen, det svakeste ledd. Disse følelsene veltet opp i meg igjen. Jeg var nemlig en ikke valgt, en som ingen likte ideen til eller noen ønsket å arbeide med. Det var følelsen jeg satt med. Heldigvis for meg, var Sara B i samme situasjon, så veilederne måtte lage en løsning for oss to. Dette er selvfølgelig en utrolig barnslig følelse og jeg tror jeg holdt masken sånn passe på og lot som ingenting. Tidligere på dagen hadde jeg jo lagt ut om forrige prosess, at verken estetisk kompetanse eller kjemi måtte være utgangspunkt for å skape et verk. Og spesielt ikke kjemi, personlig kjemi er en villende faktor som utgangspunkt for å skape noe sammen.

Jeg er overhodet ikke misfornøyd med løsningen, den skjerpet min arbeidsmoral. Men det er det øyeblikket hvor folk febrilsk søkte sin konstellasjon jeg forundrer meg over, og er litt i sjokk av. Det var et øyeblikk av ”fluenes herre”, noe dyrisk og ikke minst flaut som jeg tenker jeg kunne vært foruten.

,

En fortelling og en øvelse

De siste par dagene har jeg fått to henvendelser ad materiale. Som oftest tar det meg ganske mye tid å svare på slike henvendelser, derfor bestemte jeg meg for å legge det ut i et blogginnlegg.

Den ene henvendelsen dreide seg om materiale til et økologisk program. Da kom jeg på fortellingen ”Alt henger sammen”, som jeg har publisert en rekke ganger her på bloggen. Den nedskrevne versjonen her er basert på muntlige versjoner jeg har hørt. Fortellingen egner seg for både barn og voksne.

Alt henger sammen

Det var en høvding som en kveld skulle sove. I det han slumret inn i søvne, bråvåknet han av en lyd, et kvekk. Det var ikke bare et kvekk, flere rytmiske kvekk steg opp fra sumpen ikke lagt unna. Andre ville syntes det var en betryggende lyd, en lyd som tegn på alt var som det skulle, men ikke denne høvdingen. ”Stille”, ropte han, uten at det hjalp, heller tvert om, det var som det skrudde volumet av kvekkingen opp. Høvdingen brølte og skrek til liten hjelp. Froskene kvekket seg igjennom hele natten til daggry og høvdingen hadde ikke fått noen søvn.

Ved daggry kalte høvdingen på sine krigere og krevde at de skulle samle hele folket framfor han. Dette ble gjort. Da alle mennesker var samlet proklamerte høvdingen at froskene skulle straffes for å ha forstyrret hans fred. Alle fikk en stor kjepp og ble beordret om å gå inn i sumpen og slå alle froskene til døde. Om de nektet å utføre ordre ville de selv bli slått i stedet.

Motvillig tok folket stokkene og trasket inn i sumpen. Alle unntatt en gammel kvinne som nektet å ta en stokk og forble stående framfor høvdingen.
«Hvorfor trosser du meg?» ville høvdingen vite.
«Fordi alt henger sammen,» svarte hun.
«Hva mener du?».
«Du vil finne det ut,» svarte hun.
Høvdingen stirret på den gamle kvinnen, deretter ba han henne forlate ham før han selv slo henne.

Senere den dagen satt folket rundt sine bål, helt motløse av den fryktelige ugjerningen de hadde utført. Den kvelden fylte en uhyggelig stillhet luften. Folket fant det vanskelig å sove, vel vitende om at froskene ikke lenger var deres følgesvenner. Høvdingen sov godt, både den natten og neste.

Den tredje natten bråvåknet han av en ny lyd, en summing, en irriterende summing. Svermer av mygg angrep landsbyen. Da mygglarver ikke lenger ble spist av froskene hadde alle klekket og fra sumpen strømmet det millioner av mygg. Natten ble fylt med summingen av mygg, kun avbrutt av lyden av folk som klasket seg på huden.
«Nok er nok,» ropte de, og stille samlet de sine eiendeler og flyttet vekk fra stedet og deres høvding.
Ved daggry neste dag, sto høvdingen, som knapt hadde sovet, opp og så seg omkring. Han var helt alene, med unntak av den gamle kvinnen som hadde nektet å drepe froskene. Hun stirret på høvdingens ansikt og kropp dekket av myggestikk, og ristet på hodet.
«Nå forstår du hva jeg sa om at alt henger sammen» sa hun. Så snudde hun seg og gikk bort, og etterlot ham alene og med ingen å herske over, bortsett fra myggen da.

Den andre forespørselen gjaldt en bestemt øvelse. Dette er en øvelse jeg ikke anbefaler for deltakere yngre en videregåendeskole alder.

Kategoriseringslek

Hensikt med øvelsen er å bli kjent med hverandre og å arbeide med konsentrasjon. Det markeres tre områder i et rom, stoler og bord fjernes eventuelt. Du trenger noe å markere tre områder med, som et kritt.
Lederen merker tre steder på gulvet med en god avstand mellom (lager sirkler med kritt på gulvet). Hver plass blir kalt for A, B og C. Deltagerne skal plassere seg i de ulike sirklene, avhengig av hva slags informasjon som blir gitt. Første gang de plasserer seg i en sirkel, kan de snakke med andre eller i hvert fall observere hvem de står sammen med. Så lederen sier for eksempel. Nummer 1, de som har blå øyne plasserer seg i A, de med grønne øyne plasserer seg i B og de med brune øyne plasserer seg i C. Deltakerne følger instruksjonen hele tiden. Når deltakerne er plasser, kommer leden med ny informasjon: Nummer 2, de som har skostørrelse……
Etter hvert skal det holde med å nummeret ”nummer 1” og deltakeren skal huske i hvilken sirkel de står.
Informasjonen kan være følgene:
Nummer 1 – de som har blå øyne plasserer seg i A, de med grønne i B og de med brune i C.
Nummer 2:
a – enebarn
b – 2 søsken (en av 2 søsken)
c – flere søsken
Nummer 3:
a – singel
b – kjæreste
c – godt gift
Nummer 4:
a – brunt hår
b – blondt hår
c – rødt hår
Nummer 5:
a – skostørrelse 30 – 35
b – 35 – 40
c 40 – 46
Nummer 6: (hvilke kontinenter de har reist til)
a – Afrika
b – Asia
c – Amerika
Gjør det en gang til, men etter hvert skal det holde å si nummer og deltakerne må huske. Si etter hvert numrene i hulter og bulter.