Category Archives: Her er det litt av hvert

Høsten og så videre

Neste uke skal jeg ut og reise igjen, denne gagen til Slovenia og det årlige FEST – møtet. Der skal jeg legge fram en rapport fra den store fortellerundersøkelsen, samt bistå i en workshop. Jeg skal også stille til valg. Dette er noe jeg gjør for første gang, jeg har forberedt en liten valgtale. Valget handler om å lede en av enhetene i prosjektet FESTNET og bli en del av styret i FEST. Det er slike ting som vil styrke min dosent søknad.

Høsten vil også innebære reising. I begynnelsen av september reiser jeg til Danmark for å undervise på det nye fortellerstudiet der, samt å delta på en Fortællefestival Vestjylland. Mot slutten av september reiser jeg til Roma hvor jeg skal delta på “språkdager”, det vil si de som opptrer skal representere ulike språk i Europa.
I november reiser jeg tilbake til Italia, men denne gangen til alpene, hvor de snakker like godt tysk som italiensk. Jeg reiser til en festival i Bressanone/Brixen og skal opptre for både skoler og voksne. Deretter reiser jeg til Finland for å arbeide med erotisk folkediktning.

Jeg har sittet de siste dagene og planlagt høsten og den er allerede rimelig full. Det siste kullet på fortellerkunst skal gjennomføres, før det nye studiet kalt muntlig fortellerkunst har sin oppstart våren 2019. Denne høsten får jeg også internasjonale studenter fra Tyskland og Nederland.

Jeg må arbeide videre med forestillingen om Hervor som jeg har fått støtte til og en ny forestilling med arbeidstittelen “ut å stjæle sølvender”. Jeg møter komponisten i morgen.

Samt at jeg skal skrive ferdig dosentsøknaden, skrive videre på serieromanen. Den første boken skal leveres i august, så jeg kommer neppe til å ta noen sommerferie. Å skrive dosentsøknaden innebærer også å skrive fire vitenskapelige fagartikler.

Og så skal jeg fortsette med fortellerjobben på Gamlebyen skole.

Ja, jeg er fylt opp med nitidig planlegging for å klare å gjennomføre akt, men jeg får vel jobbe mens jeg er ung….

Festspillene i Bergen 2001

Det skjedde 2001 og 2002, ja for jeg var der i to omganger.

Uansett, det var Georgiana Keable som hadde den gode ideen og fått det oppdraget å arrangere fortellersituasjoner under festspillene. Vi var da en rekke fortellere som vandret gatelangs rundt i Bergen til godt tilegnede steder, med en parasoll og teknisk utstyr trillende med oss. Her og der ble parasollen satt opp, lydutstyr koblet til en høyttaler og vi måtte fortelle for de som kom gående forbi.

Da gjaldt det å fortelle såpass at de kunne stoppe opp og trekke på smilebåndet. Noen gjorde nok det, andre fartet raskt videre, uten tid til det vi antok vi hadde med oss som gode fortellinger.

Ikke husker jeg heller hva jeg fortalte, så dette ble et heller dårlig mimre innlegg. Uansett jeg husker det som en god opplevelse.

Jeg liker å fortelle i uterommet, men det må være faste rammer. Jeg er ikke så begeistret etter å lokke til meg et publikum, å selge er ikke min greie. Men om alt er på plass, er uterommet et fantastisk rom, den veggen av konsentrasjon som oppstår er magisk. En av mine drømmer er å opptre på strender, å bruke stranden som en scene. Kanskje jeg en gang får oppfylt dette!

Opp og ned Uppsala

Jeg trodde jeg skulle ha blogget noe mens jeg var i Uppsala, men de tre dagene ble så fylt at jeg rett og slett ikke hadde nok energi til å sette meg ned og skrive noe.
Jeg var i Uppsala for å delta i et nettverksmøte knyttet til prosjektet Nettverk for erotisk folkediktning i Norden. Jeg skal ta for meg det faglige i et senere innlegg. Møtet inneholdt et seminar og en konsert med fortelling og sang. Det er de to flotte damene Sigrid Bø og Jarnfrid Kjøk som har initiert prosjektet, med støtte fra nordisk kulturfond. Mellom 2017 og 2019 vil det avholdes en rekke møter knyttet til prosjektet rundt om i Norden, hvor neste er i Finland i november.

Uansett, Sigrid og Jarnfrid kontaktet meg og lurte på om jeg var interessert i å delta og det var jeg naturlig nok. Sigrid og Jarnfrid er to herlige damer, nå pensjonister, som har utgitt en stor tykk bok om temaet og som jeg vil presentere senere, for den er virkelig et funn.

De to hadde fått det for seg at vi skulle kjøre bil til Uppsala for å spare penger. Hverken Jarnfrid eller jeg kjører, så det måtte Sigrid på 70 gjøre. Hun bor i Telemark og det var meningen at avreisen skulle være tirsdag kl. 1100, men vi kom oss ikke avgårde før kl. 1300. Mellom Telemark og Oslo pådro nemlig Sigrid seg en fartsbot. Og det skulle vise seg at Sigrid var den største råkjøreren jeg har vært borte i. Jeg satt med hjertet i halsen begge veier, og priset meg lykkelig hver gang det var nødvendig med en kaffepause (selv om jeg ikke drikker kaffe). I tillegg var diskusjonen heftig, for vi kommer uten tvil fra ulike diskurser med ulikt syn på den muntlige fortellerkunsten. Nå viste det seg at de heftige diskusjonene også påvirket retningssansen, så det endte med at jeg måtte sette GPS på mobilen for at vi skulle finne fram.

På veien ned, kom damene på at de hadde glemt å bestille rom for den første natten. Vi ringte rundt til hoteller i Uppsala, men alt var fylt, bortsett fra en sovesal med tre sengeplasser på et ungdomsherberge. Det var det booket inn en gjeng med gutter. Sigrid hadde ikke i mot å sove der, det kunne jo være en fin inngang til møtets tema, men både Jarnfrid og jeg protesterte, mest fordi vi ikke hadde tatt med oss pysj.

Men vi fant en herregård for golf-entusiaster og fikk rom i en kulturarv-idyll med utsikt over en sjø og solnedgang og var vel enige om at det var en vel så god ramme for temaet.

Dagen etter var vi framme i Uppsala og i går reiste vi hjem. Sigrids motto er at det er bedre med biler bak seg enn foran og hun kan ikke utstå: trailere, bil med tilhengere og biler som ser litt sjabby ut, de skal derfor forseres uavhengig av hvor smal veien er.

Jeg var skjelven omsider hjemme i går kveld, i godt humør over å ha ervervet meg to nye og fine bekjentskaper.