Category Archives: Bøker

Bøker

Et av mine nye faste innlegg her på bloggen er bøker, fagbøker, skjønnlitterære bøker, bøker med tradisjonelle fortellinger og lignende. Saken er at bøkene vokser ut av hyllene mine, både hjemme og på kontoret. Jeg foretar en langsom opprydding mens jeg leser. Noen bøker blir satt tilbake i hylla og andre havner i en kurv utenfor kontoret hvor hvem som helst kan gjenbruke dem om de så ønsker det.

Akkurat nå holder jeg på å lese For two thousand years av Mihail Sebastian, en rumensk forfatter. Boken fikk jeg som en gave av Raluca, en av Daniels venninner. Boken er så langt tekstlig variert som en dagbok med korte avsnitt. Et avsnitt kan for eksempel være en dialog. Boken handler om en ung mannlig jødisk student i en verden hvor nazismen gjør sin inntreden.

Den andre boken jeg leser er Folktales from Chile og her har jeg kommet over en god havfrue fortelling, som delvis ligner det norske folkeeventyret “Gutten som gjorde seg til løve, falk og maur.” Mer om disse bøkene neste uke når de er ferdiglest.

De siste ukene har jeg lest Jo Nesbø: Snømannen og Panserhjerte, rett etter hverandre. Jeg leser ikke to krimromaner av Nesbø etter hverandre igjen. Det er første gang jeg leser Nesbø og ble grepet av plott teknikken i Snømannen. Uhyre spennende om du ikke har lest den. Derfor hoppet rett inn i en bok nummer, ikke like god og hakket verre i sin detaljerte brutalitet.

Maretorn av Tone Almhjell var min neste bok. Det er en oppfølger til Vindeltorn som jeg ikke har lest. Det er en fantasyroman for ungdom. Jeg hadde problemer med å komme meg inn i fortellingen, kanskje en Nesbø effekt eller at jeg burde ha lest første bind. Niklas og gaupevennen Tyst kommer seg inn i en annen verden befolket av tidligere og nå avdøde kjæledyr for løse problemet med magi som lekker ut. Her møter de troll og Spurvekongen som søker hevn. Boken er godt skrevet med god driv og da jeg først grep kontrakten ble jeg oppslukt og omfavnet av verdenen romanen la opp til.

Så leste jeg Lituma i Andesfjellene av Mario Vargas Llosa. Lituma er en politimann stasjonert i et lite gruvesamfunn og skal løse mysteriet med tre personer som har forsvunnet. På den ene siden har han geriljaen som truer og på den andre siden folketroen som hersker blant beboerne. Er det geriljaen som drept eller befolkningen som har ofret de tre til åndene? Ved siden av hovedfortellingen dukker det opp en rekke fortellinger om de ulike karakterene som befolker fortellingen, og du er ikke alltid sikker på hvilken fortelling du leser fortalt av hvem. Romanen er verdt slutten, slutten er brå og overraskende.

Det er lenge siden jeg har unnet meg å lese skjønnlitterært materiale og jeg må si det er ufattelig deilig å tre inn i disse verdene igjen.