Category Archives: Bøker

,

Et eget rom

Jeg begynte å lese Thomas Mann, men nei ga meg etter litt over hundre sider. Jeg tenkte at nå vil jeg ikke “kaste bort” tiden på ordgyteri. Jeg sparer Mann til senere, det ble for mange ord. Fantastiske ord, lange setninger, mens jeg lette etter historien. Orket det bare ikke, venter til sommeren.

Isteden begynte jeg på den, gode og gamle “Det suser i sivet” og Virginia Wolf – et eget rom. Det lange essayet handler om kvinner og litteratur. Jeg leser det for å nærme meg Hervor igjen. Hervor – den kvinnelige krigeren som er en fotnote i sagalitteraturen, sannsynligvis nedprioritert av en skald og senere en munk, behandlet som et middel til å framheve den mannlige protagonisten.

Jeg er fascinert av fortellingen, men min fascinasjon og gode ide holder ikke i lengen, iallfall ikke når det kommer til å søke penger som man jo trenger for å gjennomføre prosjektet. Så da har jeg begynt på “Et eget rom” av Virginia Wolf for å se om verket kan hjelpe meg å formulere en bedre kunstnerisk ide. Verket handler om kvinners autonomi og kunstneriske frihet (skjønnlitteratur), slik jeg forstår de innledende ordene. Verket er et langt essay basert på en forelesning.

Denne handlingen ble sporet hen av et seminar som skal foregå til høsten og jeg vurderer å sende inn et abstrakt. Nå er jeg så godt i gang med å delta med papere på konferanser, så hvorfor ikke fortsette med det. Nå viser det seg at dette ikke spiller så stor rolle i en opprykksammenheng, fikk jeg høre av en realist her en dag. Men konteksten til realister er en helt annen enn til kunstnerisk utviklingsarbeid, det er en forskjell i antall konferanser man kan delta på. Og jeg mener at om man går godkjent en paper på en slik konferanser, er det stas. Det er mange om beinet og få plasser.

Virginia Wolf, jeg har et sterkt minne om Elisabeth Taylor og Richard Burton som spilte i filmatiseringen av “Who is afraid of Virginia Wolf”. Elisabeth Taylor var uendelig vakker og en heltinne der og da og hun fikk jammen en Oskar for rollen.

Påskedag

For en slaraffenuke det har vært, og deilig. Det er fantastisk med bypåske, det er helt stille i byen og du kan gå midt i byveien om du ønsker. Ja takk til enda mer bilfritt sentrum!

Jeg har lest, jeg har lest fag, men først og fremst andre bøker. Jeg har gjort meg ferdig med Günter Grass “Mitt århundre”. En forunderlig bok, hvert kapittel er et år mellom 1900 og 1999 og fungerer som en slags dagbok eller brev sendt, hvert kapittel med ny hovedperson som skriver i jeg-form. Om man sitter inne med mye bedre tyske referanser enn meg, vil man nok ha bedre utbytte av boken enn det jeg hadde. Men jeg liker det polyfoniske blikket disse stemmene gir på et århundre, grepet er godt!

Så har jeg lest Jo Nesbø “Tørst” og anser meg nå som ferdig med Harry Hole, etter å ha lest “kun” tre thrillerkrim med han som protagonist. Jovisst, er det glitrende plott og jeg er nysgjerrig hele boken igjennom på hvem som er den egentlige forbryteren. Men bøkene blir for like bygd opp for meg og jeg syns ikke det er like stas at Hole hver gang skal gå på en personlig smell. Dessuten er detaljene for bestialske og blir en del av mine drømmer. Krim er den store sjangeren, jeg har gått på et par krimkurs og jeg er usikker på om dette er min type litteratur. Men jeg har nok ikke lest nok. For øyeblikket er haugen med uleste bøker så stor at jeg lar det gå en stund før jeg fordyper meg mer i den sjangeren.

Jeg har begynt på Thomas Mann og lar det stå til for øyeblikket!

Dette var har vært en stille uke, men så kommer 14 dager med arbeid til opp over ørene. Jeg skal puste langsomt i dag og i morgen og så sette giret inn.
Ha fortsatt en god påske.

Grunnen under hennes føtter

Grunnen under hennes føtter er en roman jeg ble ferdig med i løpet av de mange togreisene denne uken. Jeg hadde rent jetlag i går etter å ha sittet på toget mye og lenge. Men tilbake til romanen som er stor og tykk og av Salman Rushdie. De som er bokbevandrede vil tenke at dette er jo en gammel roman; saken er den at jeg har en stor haug med bøker jeg ikke har fått lest og som jeg føler meg forpliktet til å lese. Mine ti siste år har bestått i å lese teori og tiden har kommet for å lese det skjønnlitterære.
Jeg har blandede følelser til romanen. Det er mange lag i romanen og det er ikke alle lagene som er like interessante. Romanen handler om Rai, Mina og Ormus’ reise fra barn til godt voksne og for to av dem tidlige død i voksen alder. Det er fortalt fra fotografen Rais synsvinkel og både Rai og Ormus har et kjærlighetsforhold til Mina. Grunnen under hennes føtter har to referanser i boken, den genierklærte rockemusikeren Ormus sier dette til sin elskede og popstjernen Mina, han skal være grunnen under hennes føtter og Mina dør i et jordskjelv hvor grunnen under hennes føtter revner og jorden sluker henne. Gjennom fortellingen om disse tre, sitger popkulturens historie fram, kjente navn dukker opp, men det spes også med politisk historie og naturkatastrofer, hvor jordskjelv ser ut til å forfølge disse tre hovedkarakterene. Og så har romanen sterke referanser til mytologi, spesielt greske myter slik som Orfeus og Eurydike og Medea. Roman er med andre ord overveldende, og det kan kanskje bli for mye av det gode med lange setninger og et overskudd av ord.

En heftig uke er over. Mandagen, den iskalde morgen, beveget jeg meg ut kl. 0530 for å gå tur med Atsjoo. Morgen gikk så smidig, til tros for kinkig føre, at jeg var 0615 på togstasjonen, 45 minutter før toget skulle gå. Jeg liker å ha god tid, selv om jeg nok her overdrev tidsfornemmelsen. Jeg skylder alltid på at jeg vokste opp på en øy. Rakk jeg ikke bussen var sjansen gått den dagen. Denne pulsen ser jeg ikke til å bli kvitt.

Enlarge

6902liten
Fortellerrazzia

Grunnen til at jeg var tidlig oppe den morgen, skyldtes oppstart på fortellerrazziaen for tiende året på rad i Rygge kommune. Med på turen var Marianne og Synne. Fortellerrazziaen ble avsluttet på onsdag med en storslagen lunsj på et hotell i Larkollen.

Enlarge

7476
Kirkespir i Kristiansand

Det viste seg, som nevnt over, at jeg skulle tilbringe mye tid på tog denne uken. Etter tre dager fram og tilbake til Rygge, bar torsdagen meg til Kristiansand, med tog. Det er en lang togtur! I Kristiansand skulle jeg være sensor på en mastereksamen som besto av flere deleksamener: skriftlig, kunstnerisk, framlegg og samtale. Som sensorere var vi enige om karakterene og kandidaten virket lettet over å endelig være ferdig.

Enlarge

7471liten-1
Hjemme i Oslo.

Fredag skulle jeg hjem med toget. Men toget kom ikke. Vi passasjerer ble kjørt i drosje til neste togstasjon hvor toget sto og ventet. Dette førte til at toget ble 80 minutter forsinket. Og jeg kom hjem til et fortsatt snødekt og kaldt og dårlig føre Oslo. Men jeg klarer fortsatt å holde meg oppreist på glatta, grunnen har ikke forsvunnet under mine føtter. Tre bank i bordet.