Category Archives: 1001 bilder fra syntetisk og fysisk liv

,

Den sosiale tilnærmingen på en søndag

Det er søndag og jeg blogger kun om søndager nå framover, av mange grunner som jeg ikke skal kjede deg med. Bildene i innlegget i dag er fra gravlunden, mitt lille fotoprosjekt, fordi jeg går der hver dag uansett. Husk forresten å være vennlig mot bøssebærerne i dag.

Her en dag skrev jeg om at jeg betraktet muntlig fortellerkunst ut fra tre tilnærminger og skrev om den narrative tilnærmingen. Den andre tilnærmingen er den en som blant annet handler om å arbeide med eget språk, der man ønsker å bli kjent med materialet og ønsker å skape dialog med lytterne. Dette språket er organisk og oppstår som en følge av et møte.

Professor Bjørn Rasmussen skriver at «Det er i dialogsituasjonen vi er i stand til ikke å måle av en virkelighet, men å skape kunnskap (Rasmussen, 2012, s. 30).» Samtaler kan derfor bli viktige for å estetisere fram et meningsfullt verk. På fredag var jeg på en ny samling i fortellerfestivalens kurs om fortelling og Ny musikk hvor vi arbeider i samspill med komponister. I denne kursrekken er den metodiske vekten på å ha samtaler og gi hverandre tilbakemeldinger.

Den russiske språkfilosofen Mikail Bakhtins (1895 -1975) er en naturlig referanse når man arbeider med begrepet dialog (Bakhtin, 1981). Mens Rasmussen hevder at dialogen er viktig for kunnskapsproduksjon, kan Bakhtins teori om dialogen i et ontologisk perspektiv fungere som et væren, dialogen er sentral for menneskets eksistens (Åsvoll, 2006). Dialogen handler om å være nærværende og ha respekt for andre deltakere som er tilstede (Ørvig, 2017, s. 195).

I sosiale samhandlinger er relasjonskompetanse betraktet som en essensiell ferdighet: «Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkessammenheng på en god og hensiktsmessig måte.» (Aas, 2007, s. 45). I relasjonskompetanse ligger det kvaltiter som å kommunisere på en måte som gir mening, evne til å forstå andres opplevelser og en bevissthet knyttet til egne handlinger (Aas, 2007, s. 47).

I Bakthins dialogbegrepet ligger det er nærvær av to stemmer. Bakhtin hevdet at enhver ytring inneholder to stemmer, den som ytrer og den som mottar, dette er adressivitet. Så når vi gir hverandre tilbakemelding, arbeider vi med adressivitetens stemme.

Mange tenker nok at det å være forteller er en ensom solo tilværelse og på et vis er det rett. Men selve utøvelsen av den muntlige fortellerkunsten er en sosial hendelse og jeg mener derfor at den sosiale tilnærmingen bør være en del av innøvelse og utarbeidelse av stoffet. Om man ikke har kollegaer, kan man bruke familie og venner og fortelle deler av fortellingen til. I kursrekken nevnt over fungerer tilbakemeldingen og dialogen godt syns jeg.
Over til noe helt annet, fredag var jeg i studio til Viten og Snakkis og her kan du høre resultat. Ha en god uke og vi leses neste helg.

Over 700 – gjennom et år

Da har jeg passert over 700 tatte og eller bearbeidede bilder. Hensikten er å nå 1001 bilder. Noen har jeg publisert her på bloggen, andre har jeg publisert andre steder. Jeg har også tatt bildene med ulike kameraer og noen er rett og slett gamle bilder som jeg har skannet inn.

I følge infoen på det første bildet, begynte jeg prosjektet 23. Oktober 2016, altså nesten et år siden. Da tok jeg et bilde av min avatar. I den perioden var hensikten å ta en del bilder som jeg kunne i forestillingen våren 2017.

Bilde nummer 25 er tatt i november og under øvelse av Harald – en konge blir skapt. Jeg er tiltrukket av slike diffuse bilder, selv om jeg ennå ikke håndterer det helt.

Bilde nummer 41 er tatt i desember og på Oslo S. Jeg vet ikke hvorfor jeg var på Oslo S og bildet er tatt med mobiltelefonen.

Bildet fra januar i år er også tatt med mobilen, det er fra den store fortellerdagen arrangert av Anette på en kafe på Grünerløkka. Bildet har fått nummer 72. Ettersom året går, har min hyppighet i å ta bilder økt. På bildet nummer 182 har vinteren kommet, det var i februar.

I mars finner jeg bildet med nummer 379, ja et voldsomt sprang som hovedsakelig skyldes innskanning for å ha bilder til forestillingen. I mars har jeg også begynt å leke meg med Photoshop.

I april er jeg både i Athen og Toronto og velger bilde nummer 401 fra fredagsforestillingen i Canada.

I mai går jeg på fotokurs, her representert med bilde nr. 437 og juni befinner jeg meg i Roma hvor jeg tar bilde nummer 475.

I juli begynner jeg for alvor å få dilla på meg selv, jeg dobler meg selv på bilder, som du kan se av bilde nummer 540. I august er det så vidt jeg klarer å ta bilde av andre enn meg selv, her representert gjennom bilde nummer 549.

I september er det aksjon, sett på bilde nummer 584.

Og nå oktober finner jeg bilde nummer 700, tatt på en skole jeg fortalte på mandag.

Da mangler jeg bare 401 bilder, kanskje jeg rekker det innen dette året?

, ,

En narrativ tilnærming

I disse dager henger jeg meg opp i tre ulike tilnærminger til muntlig fortellerkunst, jeg prøver å orientere meg og sortere og kategorisere mitt arbeid. Hvorfor skal dette være av betydning? Det handler om metodeutvikling, om egen kunstfaglige utvikling og om å kunne samle teori og praksis innenfor færre begreper. De tre tilnærmingene jeg fokuserer på er den narrative tilnærmingen, den sosiale tilnærmingen og den poetiske tilnærmingen.

Jeg ønsker å si noe den narrative tilnærmingen. Narrativitet eller narratologi har sitt utspring i Roland Barthes essay”Introdution à l’analyse structurale des récits”. Barthes understreker at det finnes ikke et folkeslag som ikke har fortellinger og at narrativer er noe som angår mange fagfelt. Men også at det er i bunn og grunn et intrikat system av regler og enheter som er felles for alle fortellinger uavhengig av hvor, når og hvordan en fortelling blir formidlet.

I dag referer narrativitet både til forskning og forståelse av hva og hvordan en fortelling fungerer. Som forteller vil narrativitet innebære både en praktisk og teoretisk kunnskap om muntlig fortellerkunst. Nå som jeg så vidt har begynt å arbeide med den kvinnelige hærlederen Hervor vil en narrativ tilnærming bety å kunne forstå forskjeller på plotkonstruksjon i middelalderen og i dag, det vil også være å kunne lese fortellingen og å arbeide med fortellingen ut fra intertekstualitet, altså se på fortellinger fra samme syklus, men også å finne lignende fortellinger eller temaer i samtiden.

Noe av det viktigste er å forstå narrativ identitet, vi forteller den vi ønsker å framstå som, og denne identiteten endres avhengig av hvem vi forteller til. Et grep kan være å se på Hervor som om hun var en relativt ung kvinne i dag, hvordan ville hun ha oppført seg gjennom sosiale medier f.eks.? Hvordan vil hun ønske å framstå. Samtidig bør jeg ta hensyn at til at en fortelling ikke nødvendigvis skal tjene en karakter, men at det som oftest er omvendt. Karakteren skal tjene fortellingens tema.

Så var det bildene. På fotokurset for noen uker tilbake, anbefalte fotografen oss å arbeide ut fra et prosjekt. Mitt prosjekt ble naturlig gravlunden. Jeg går der nesten hver dag uansett og det passer til ”Hervor prosjektet” hvor kanskje den viktigste scenen utspiller seg ved en grav. Bildene vil derfor i en del innlegg framover være fra gravlunden.