Category Archives: 1001 bilder fra syntetisk og fysisk liv

Gode naboforhold #26

I forrige innlegg skrev jeg om ”naboen”. Flere sagn om de underjordiske handler om å opprettholde et godt naboskap, ta hensyn til de man bor i nærheten av. Sagnene har nok blitt fortalt for å ivareta visse normer, de har fått en symbolsk funksjon for å opprettholde en bestemt kultur knyttet til forhold mellom mennesker, miljø og natur. Mange av de samme normene er fortsatt tilstede, men de er ikke lenger knyttet direkte til enkelt fortellinger. De framstår mer som formaninger som gjennomføres for at man skal kunne leve sammen i et samfunn og for å sikre dette samfunnets framtid. Du kan tenke det som vi for eksempel gjør i Oslo, hvor vi skal sortere søppelen i ulike poser med ulike farger. Matavfall i grønn pose, plast i blå, papir for seg. De er ikke knyttet direkte fortellinger til disse handlingene, men handlingene tilhører en større grunnfortelling som handler om vår framtid.

Det kan være at denne handlingen med fordel skulle hatt enkle fortellinger som tilhørte det dagligdagse prosjektet.

Uansett her er to fortellinger som er inne på samme tema, det handler om å flytte fjøset.

Tussen i Oppgarden
Sted: Sør-Odal, Hedmark
Informant: Petra Gjersøyen
Samler: Magne Aurom

I Oppgarden Finnholt stod vinterfjøset like ved vegen før i tida; men kyrne ville ikke til der. Eit år daua to kyr, og eit vaksi svin låg au dautt ein mårå de kom til fjøset. Da gret kjerringa da ho gikk opp att langs hagagjerdet, så tårene strirann. Men med eitt stod det ein liten grå tass i vegen for a. «Du græter du,» sa han, «men flytt fjøset unna, så skær inga kuer daua for døkk. For nå står det slik til at både det våte og det tørre kommer i maten vår.»

Sagnet forteller at dyrenes avfall renner ned på bordet til de underjordiske.

Da Melhusbonden flyttet hestestallen for småkallene.
Sted: Leksvik, Nord-Trøndelag
Informant: Ukjent
Samler: Edvard Kruken

På gården Melhus her i Leksvik vil det ikke nytte for mannen å holde hestene i god hold (det vil si fet). Om han gikk til stallen sent og tidlig, natt og dag og foret hestene, så blev dem om vinteren bare beina og somme tider blev høiet som de var foret med, hivd frem av krybben. Så hente det en julekvell. På det store langbord var lagt kvite duker og konen stod netop iferd med å bære inn maten. Så kom en festklædd småkall i blå klær inn, hilste og ønsket en god julefest. Husbonden takket og bad småkallen sitte ned. Nei takk han skulde ikke sitte; ja her ser jeg kor kosligt og godt dem har det, men jeg vil be husbon bli med mig å se hvorledes vi også har det.

Husbon fulgte småkallen ut og så gikk dem ned en stor gang ute i gardstunet, gangen som husbond ikke hadde hatt noe kjenskap til eller anelse om før, førte til flotte boliger neri berghaugen under hestestallen til gården. Her kan du se, sa småkallen. Det var også neri småkallboligen vasket og pyntet til fest, kvite duker dekket bordet og i kjøkenet ved siden så han maten ferdig til servering.

I det same lannet hestene og den flytende hesteurin rann nedpå det av kvite duker dekkede småkallbord. Her kan du se, sa småkallen, hvor slemt vi har det her, når vi har dekket bordet og skal til å holde måltid så lanner hestene og det renner slik utover bordet; derfor ber jeg dig inntrengende om du vil flytte stallen din til sommeren så skal vi love dig å passe hestene dine så de holder sig fete om du ikke går så ofte til stallen. Melhusbonden lovet å flytte hestestallen den kommende sommer, og når stallen var flyttet så holdt hestene sig fete og pene selv om bonden ikke ofte gikk til stallen.

,

Den sosiale tilnærmingen på en søndag

Det er søndag og jeg blogger kun om søndager nå framover, av mange grunner som jeg ikke skal kjede deg med. Bildene i innlegget i dag er fra gravlunden, mitt lille fotoprosjekt, fordi jeg går der hver dag uansett. Husk forresten å være vennlig mot bøssebærerne i dag.

Her en dag skrev jeg om at jeg betraktet muntlig fortellerkunst ut fra tre tilnærminger og skrev om den narrative tilnærmingen. Den andre tilnærmingen er den en som blant annet handler om å arbeide med eget språk, der man ønsker å bli kjent med materialet og ønsker å skape dialog med lytterne. Dette språket er organisk og oppstår som en følge av et møte.

Professor Bjørn Rasmussen skriver at «Det er i dialogsituasjonen vi er i stand til ikke å måle av en virkelighet, men å skape kunnskap (Rasmussen, 2012, s. 30).» Samtaler kan derfor bli viktige for å estetisere fram et meningsfullt verk. På fredag var jeg på en ny samling i fortellerfestivalens kurs om fortelling og Ny musikk hvor vi arbeider i samspill med komponister. I denne kursrekken er den metodiske vekten på å ha samtaler og gi hverandre tilbakemeldinger.

Den russiske språkfilosofen Mikail Bakhtins (1895 -1975) er en naturlig referanse når man arbeider med begrepet dialog (Bakhtin, 1981). Mens Rasmussen hevder at dialogen er viktig for kunnskapsproduksjon, kan Bakhtins teori om dialogen i et ontologisk perspektiv fungere som et væren, dialogen er sentral for menneskets eksistens (Åsvoll, 2006). Dialogen handler om å være nærværende og ha respekt for andre deltakere som er tilstede (Ørvig, 2017, s. 195).

I sosiale samhandlinger er relasjonskompetanse betraktet som en essensiell ferdighet: «Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkessammenheng på en god og hensiktsmessig måte.» (Aas, 2007, s. 45). I relasjonskompetanse ligger det kvaltiter som å kommunisere på en måte som gir mening, evne til å forstå andres opplevelser og en bevissthet knyttet til egne handlinger (Aas, 2007, s. 47).

I Bakthins dialogbegrepet ligger det er nærvær av to stemmer. Bakhtin hevdet at enhver ytring inneholder to stemmer, den som ytrer og den som mottar, dette er adressivitet. Så når vi gir hverandre tilbakemelding, arbeider vi med adressivitetens stemme.

Mange tenker nok at det å være forteller er en ensom solo tilværelse og på et vis er det rett. Men selve utøvelsen av den muntlige fortellerkunsten er en sosial hendelse og jeg mener derfor at den sosiale tilnærmingen bør være en del av innøvelse og utarbeidelse av stoffet. Om man ikke har kollegaer, kan man bruke familie og venner og fortelle deler av fortellingen til. I kursrekken nevnt over fungerer tilbakemeldingen og dialogen godt syns jeg.
Over til noe helt annet, fredag var jeg i studio til Viten og Snakkis og her kan du høre resultat. Ha en god uke og vi leses neste helg.

Over 700 – gjennom et år

Da har jeg passert over 700 tatte og eller bearbeidede bilder. Hensikten er å nå 1001 bilder. Noen har jeg publisert her på bloggen, andre har jeg publisert andre steder. Jeg har også tatt bildene med ulike kameraer og noen er rett og slett gamle bilder som jeg har skannet inn.

I følge infoen på det første bildet, begynte jeg prosjektet 23. Oktober 2016, altså nesten et år siden. Da tok jeg et bilde av min avatar. I den perioden var hensikten å ta en del bilder som jeg kunne i forestillingen våren 2017.

Bilde nummer 25 er tatt i november og under øvelse av Harald – en konge blir skapt. Jeg er tiltrukket av slike diffuse bilder, selv om jeg ennå ikke håndterer det helt.

Bilde nummer 41 er tatt i desember og på Oslo S. Jeg vet ikke hvorfor jeg var på Oslo S og bildet er tatt med mobiltelefonen.

Bildet fra januar i år er også tatt med mobilen, det er fra den store fortellerdagen arrangert av Anette på en kafe på Grünerløkka. Bildet har fått nummer 72. Ettersom året går, har min hyppighet i å ta bilder økt. På bildet nummer 182 har vinteren kommet, det var i februar.

I mars finner jeg bildet med nummer 379, ja et voldsomt sprang som hovedsakelig skyldes innskanning for å ha bilder til forestillingen. I mars har jeg også begynt å leke meg med Photoshop.

I april er jeg både i Athen og Toronto og velger bilde nummer 401 fra fredagsforestillingen i Canada.

I mai går jeg på fotokurs, her representert med bilde nr. 437 og juni befinner jeg meg i Roma hvor jeg tar bilde nummer 475.

I juli begynner jeg for alvor å få dilla på meg selv, jeg dobler meg selv på bilder, som du kan se av bilde nummer 540. I august er det så vidt jeg klarer å ta bilde av andre enn meg selv, her representert gjennom bilde nummer 549.

I september er det aksjon, sett på bilde nummer 584.

Og nå oktober finner jeg bilde nummer 700, tatt på en skole jeg fortalte på mandag.

Da mangler jeg bare 401 bilder, kanskje jeg rekker det innen dette året?