Broder Gingannuni #46

0
277

Denne fortellingen har jeg fått håndskrevet av en folklorist. Visstnok er fortellingen hentet fra Moltke Moe og fortellingen kommer fra Sicilia.
Det var i de dager da Vårherre og hans apostler vandret om på jorden. Så kom de til et kloster og alle munkene ba Vårherre om nåde og salighet. Bare en av dem tidde stille; han het broder Gingannuni. «Hvorfor ber du ikke du, som de andre?» spurte St. Peter. «Jeg har ingenting å be om.» «Jaså?», sa St. Peter, «når du kommer til paradis, skal vi tales ved om det!» «ja, ja, jeg kan jo gjerne be om litt jeg også,» sa Gingannuni; og så ba han om at alle han kommanderte inn i skreppen sin, de måtte inn, og skulle ikke kunne slippe ut igjen. «Det skal du få,» sa vårherre.

Da broder Gingannuni var død, kom han med skreppen på ryggen og banket på porten til paradis. «Her er det ikke rom til deg,» sa St. Peder. «Hvor skal jeg hen da?» spurte broder Gingannuni. «Til skjærsilden,» svarte St. Peter.

Så banket han på i skjærsilden. «Her er ikke rom til deg,» sa de der. «Hvor skal jeg hen da?» «Til helvete.» Så banket han på i helvete og fanden spurte: «Hvem der?» «Broder Gingannuni.» Da sa fanden til smådjevlene: «Ta du klubben, du hammeren og du tengene!» «Hva skal du med all den redskapen?», spurte broder Gingannuni. «Det skal du snart få føle,» svarte fanden. «Inni skreppen med dere alle,» sa Gingannuni. Så hengte han skreppen på nakken og bar den bort til en smed som hadde en stor smie med åtte læregutter. «Hva vil ha for å banke denne skreppen i åtte dager og åtte netter?» spurte han smeden. De ble de snart enige om; og så banket smedene dag og natt, dag og natt; men skreppen var og ble like god. «Hva djevelen er dette?» sa smeden. «Det er djevelen», sa broder Gingannuni, «slå hardt!»
Da de så hadde holdt på de åtte dagene, tok han skreppen med seg ut på jordet og helte djevlene ut; da var de så lemstre og møre at det ikke var mer enn så de kunne krype tilbake til helvete.

Så gikk broder Gingannuni til paradis på ny og banket på. «Her er det ikke rom, har jeg sagt deg!» sa St. Peter. «Hvis du ikke slipper meg inn Peter, så kaller jeg deg en fleinskalle,» sa broder Gingannuni. «Ja, kaller du meg det, så slipper du slett ikke inn», sa St. Peter. Så stilte broder Gingannuni seg foran porten til paradis, og til alle sjeler som kom til himmerike, sa han. «Inn i skreppen med dere alle sammen!»
Så en dag sa St. Peter til vårherre: «Kjære, hvorfor kommer det ingen sjeler mer?» «Broder Gingannuni står utenfor porten og putter dem i skreppen sin,» svarte vårherre. «Hva i all verden skal vi gjøre?», sa St. Peter. «Prøv om du ikke kan lure skreppen fra ham» sa vårherre «og få sjelen inn.»
Dette sto Gingannuni utenfor og hørte på. «Ned i skreppen med meg selv», sa Gingannuni, og i det samme lå han i skreppen sin. Da St. Peter gløttet på porten og ikke så broder Gingannuni noensteds, snappet han skreppen hans, dro den inn i paradis og slo porten i lås. Så lukket han skreppen opp. Den første som kom ut, var broder Gingannuni som sa: «Goddag, Peter Fleinskalle.»

Comments

comments