Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

fortellerkunstner

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996

Over 700 – gjennom et år

Da har jeg passert over 700 tatte og eller bearbeidede bilder. Hensikten er å nå 1001 bilder. Noen har jeg publisert her på bloggen, andre har jeg publisert andre steder. Jeg har også tatt bildene med ulike kameraer og noen er rett og slett gamle bilder som jeg har skannet inn.

I følge infoen på det første bildet, begynte jeg prosjektet 23. Oktober 2016, altså nesten et år siden. Da tok jeg et bilde av min avatar. I den perioden var hensikten å ta en del bilder som jeg kunne i forestillingen våren 2017.

Bilde nummer 25 er tatt i november og under øvelse av Harald – en konge blir skapt. Jeg er tiltrukket av slike diffuse bilder, selv om jeg ennå ikke håndterer det helt.

Bilde nummer 41 er tatt i desember og på Oslo S. Jeg vet ikke hvorfor jeg var på Oslo S og bildet er tatt med mobiltelefonen.

Bildet fra januar i år er også tatt med mobilen, det er fra den store fortellerdagen arrangert av Anette på en kafe på Grünerløkka. Bildet har fått nummer 72. Ettersom året går, har min hyppighet i å ta bilder økt. På bildet nummer 182 har vinteren kommet, det var i februar.

I mars finner jeg bildet med nummer 379, ja et voldsomt sprang som hovedsakelig skyldes innskanning for å ha bilder til forestillingen. I mars har jeg også begynt å leke meg med Photoshop.

I april er jeg både i Athen og Toronto og velger bilde nummer 401 fra fredagsforestillingen i Canada.

I mai går jeg på fotokurs, her representert med bilde nr. 437 og juni befinner jeg meg i Roma hvor jeg tar bilde nummer 475.

I juli begynner jeg for alvor å få dilla på meg selv, jeg dobler meg selv på bilder, som du kan se av bilde nummer 540. I august er det så vidt jeg klarer å ta bilde av andre enn meg selv, her representert gjennom bilde nummer 549.

I september er det aksjon, sett på bilde nummer 584.

Og nå oktober finner jeg bilde nummer 700, tatt på en skole jeg fortalte på mandag.

Da mangler jeg bare 401 bilder, kanskje jeg rekker det innen dette året?

Kongens avhengighet

Det er onsdag og tredje dag med fortelling i skolen. Det er fint, men samtidig kjenner jeg at jeg har gjort dette så mye at jeg har fått min kvote. Det er veldig krevende, for elevene ønsker å bli engasjert og kommunisere som du som forteller åpner opp for. Nok om det. Her er en fortelling.

Det var engang en slange som begynte å bli gammel, så gammel at han var i ferd med å bli for langsom til å fange sitt hovedbytte: frosker. Men alderdom gir erfaring og erfaring visdom. Han klekket ut en plan og dro av sted til froskekongen. Her klarte han å overbevise froskekongen om han var blitt dømt av en hellig mann til å bære frosker på sin rygg, til å gi frosker ”slangeritt”. Froskekongen fikk være med på en prøvetur og det var nok til å overbevise kongen om at dette var fantastisk.

Hver dag var kongen, hans familie, hoffet og alle viktige frosker ute å red på slangen, mens de mindre viktige, de såkalt vanlige froskene løp ved siden av.

En dag gled ikke slangen så fort, og rittet var ikke så spennende. Da kongen klaget, forklarte slangen at han var for svak til å gli så fort, fordi han var sulten. ”Vel, hva spiser du?” ”Frosker.” ”Åh, vel… du kan spise en av disse vanlige froskene som hopper ved siden av oss.” Det gjorde slangen. Hver dag spiste han en av de froskene som hoppet ved siden av, til det var ingen igjen. Da ofret kongen de som var minst viktige ved hoffet, så den ene og så den andre. Tilslutt var det kun den kongelige familien igjen. ”Men jeg må ha mine daglige turer… ta minstemann”, sa Froskekongen. Slik fortsatte det til det var kun kongen igjen. ”Glupmfh”

Slangen forlot dammen og reiste til en annen. Kanskje de likte å ri på slanger der også?

Hva fortalte jeg?

Det er tirsdag og midt i noen dager hvor jeg er ute og forteller ekle ting i skolen, for å si det på en måte. Det er jo oktober. Programmet heter Gufs og er kun for 4.klassinger og fortelles kun i oktober.

Søndag var jeg og hørte Anette Sandvær fortelle på Riksscenen, det var en gjennomarbeidet og god forestilling.

Fredag var jeg på Hvaler og fortalte, jeg hadde en ide før jeg dro ut, en ide om hva jeg skulle fortelle. Ideen er til for å endres og jeg endte opp med å fortelle følgende den kvelden med fokus på den immaterielle kulturarven:

Evig gravid – en fortelling jeg har hørt Duncan Williamson fortelle. Duncan var en slags fortellerfar i Europa, mange traff han og studerte hos han. Han besøkte Norge et par ganger.

Havfruen på Hvaler – en fortelling jeg har flettet ut til å finne sted på Hvaler. Fortellingen passer godt i et kvinneselskap slik det var på Hvaler.

Sanndrømt – en fortelling du finner i mange varianter, jeg har tatt utgangspunkt i 1001 natt. Fortelling om drømmen du finner hjemme.

Muren – norrøn myte om hvordan det å bygge en mur ikke lønner seg og hvordan hesten Sleipner blir skapt.

Så gikk det over i litt mer erotikk, hvor jeg innledet med ”Treet”, en kvinne som lurer sin mann med guds velsignelse og deretter fortellingen om det gravide trollet og noen ord om Asbjørnsen.

Jeg avsluttet kvelden med honningdråpen, brått var alvoret inne i våre liv. Inne imellom fortellingene flettet jeg en sammenheng knyttet til hvordan jeg hadde funnet fortellingene og hvor jeg fortalte dem.

Det ble mange fine og gode ord etterpå så jeg tror programmet slo an. Det er deilig å treffe sånn i blant. Det gjorde jeg forøvrig i dag også, selv om jeg var helt gåen etterpå. Å fortelle skumle fortellinger er å være veldig dynamisk fra det høye til det lave og intense.