Den attende fortellingen – med på lasset

0
340

I dag skal jeg tilbringe to dager og en natt på et hotell her i byen. Det er ikke en liten ferie for å komme unna den manglende julestemningen hjemme. Nei, det er et skriveseminar med den forskergruppen jeg er en del av. Lederen gjør stas på forskergruppen og unner oss to dager på hotell. Det er også en hensikt med dette, det er for å få oss til å skrive vitenskapelige artikler slik at vi kan produsere poeng tilbake til instituttet. I år har jeg ikke fått publisert en artikkel, hvilket jo egentlig er litt krise. Men det vil ikke si at jeg ikke har prøvd, det er bare så himla vanskelig (for å si det uakademisk), å få publisert noe innenfor det bitte lille fagfeltet jeg skriver innenfor. Jeg har to artikler liggende i skuffen, som jeg skal bearbeide basert på tilbakemeldinger og forhåpentligvis starter nyåret med litt bedre lykke.

Dagens fortelling er en søt liten fortelling som passer bra i overgangen til et nytt år. Det er ikke alt du har i kjelleren du kan flytte eller flykte bort fra.

På en gård på Vestlandet i Norge, var de veldig plaget av nissen, det var alltid uro og uryddig på gården. Tilslutt holdt ikke folkene på gården ut. De pakket alt de hadde og reiste av gårde.

Mens de kjørte hest og slede med alt de eide, kom de forbi nabogården. Bonden der sto ved veien, så de stoppet opp og slo av en prat for å ta farvel.

Etter en stund dro de videre.

Bonden på nabogården ble stående og se etter kjerra, som kjørte forbi han og videre. Da fikk han se at lokket på en kiste ble åpnet, bakpå kjerra. Ut av kista stakk det et lite hode, et lite skjeggete mannshode. Mannen vinket til bonden og ropte: Nå flytter vi.

Comments

comments