AT425 – fjerde samling

0
398

Forrige uke, uke 6, møttes vi fortellerne til fjerde samling av prosjektet AT425. Det var, som vanlig, en god samling. Det er noe med den velvillige kunnskapsdelingen vi har fått til i prosjektet som fører til en god videreutvikling av oss alle sammen. Jeg vet ikke om det skyldes de mange dialogene, samling av deltakere, eller opplegget, men sannsynligvis en blanding av det hele.

Hilde Eskild fortalte om sin bakgrunn og den sørlandske fortellertradisjonen hun vokste opp i. Hun fortalte også om fortellertradisjonen i folkehøyskolene, kanskje en tradisjon jeg selv har vektlagt for lite som en viktig bidragsyter inn i den norske muntlige fortellerkunsten i dag.

Et av fokusene for samlingen var materialet vi hadde samlet inn og øvelsene gjorde et forsøk på å aktivisere dette inn i vår egen praktisering av den fortellingen vi arbeider med. Mye av det innsamlede materialet tok for seg symboltolkning av fortellingens betydning i dag. Det er kanskje bedre å snakke om representasjon, hva er det folkeeventyret representerer og hva er gyldig i vår tid. Folkeeventyret er for eksempel helt tydelig på at det representerer et heterosamfunn. Jeg fortalte om en informant som hadde i fortellingen om skjønnheten og udyret, gjort det åpent om hvem beistet var, om det var kvinne eller mann. Er det viktig at beistet er en mann? Kan den energien og det symbolet, være en kvinne?

Selv har jeg hengt meg opp i det mine informanter sier om økonomisering, at det er alt i den muntlige fortellerkunsten. Man vet alt om den fortellingen man forteller om, hvordan det ser ut i fortellingen, forhistorier, tolkninger, men man forteller ikke alt dette, man foretar en utvelgelse i selve fortellersituasjonen. Derfor tror jeg at det også er viktig med et slikt undereventyr som dette, at prosessen er lang, fordi da dekker man både det intellektuelle og det emosjonelle nivået i fortellingen.

Neste verksted skal ha fokus på stil.

Comments

comments