Onsdag 15. Oktober arrangerte jeg andre fortellerkveld på Josefines vertshus. Denne gangen var det Øystein Vestre som var hovedfortelleren og jeg tonet min egen rolle ned. Jeg er ikke god på å kombinere vertsrolle med å fortelle. Øystein Vestre er en dyktig forteller og med det mener jeg at en god forteller kjenner sitt materiale, den gode fortelleren vet hva slags materiale de skal fortelle og på en måte kan man si at det tradisjonelle materialet har en autobiografisk forbindelse.

Når Øystein forteller høres det ut som om han forteller om personer han har møtt hjemme på Sjøholt, selv om fortellingen i utgangspunktet kan være hentet fra et helt annet sted. Det holder ikke for en forteller å like fortellingen, det må forbindes med noe reelt i fortellerens liv, enten det er landskap, karakterer, hendelser eller drømmer. Dette skal selvfølgelig ikke overtolkes eller ende i en psykoanalytisk utgreiing, men det er fortellerens og lytterens inngang til opplevelsen.

Det var en fin, varm og lun stemning under fortellerkvelden, og med mye latter. Øysteins fortellinger bar preg av møter mellom karakterer, det Marit Jerstad vil kalle horisontale fortellinger. Språket i fortellingene er tydelig markert som kulturbærer og karakterne er gjenkjenbare og skaper forventning til fortellingen.

Neste fortellerkveld er med Helga Samset og det er bare å glede seg.

Comments

comments