Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Afrodissende – for lenge siden

August blir ofte for meg en slags oppryddingsmåned og da gjerne en virtuell opprydding i harddisker. Så mens jeg rydder, tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om mine tidligere fortellererfaringer og en av dem var Afrodissende. Det var navnet på en fortellergruppe jeg deltok i tidlig i min fortellerkarriere. Det ergrer meg at jeg ikke har noen bilder fra denne gruppen.

Det begynte med Afrodisiakum og vi annonserte med at vi var ”en fortellergruppe med spesialitet i å fortelle krydrete fortellinger om kjærlighet og erotikk.” I fortellergruppen fant du: Ellen Nistad, Anette Ramsvik og meg. Vår første fortellerforestilling kalte vi: «Hete stunder i mørke kvelder ..» med ingressen:

Fortellinger som gir deg svar på
Hvordan det hele startet
Hvorfor man ikke skal vedde om kjærlighet
Hvordan isolerte menn har det
Hvordan det er med prevensjon på bygda
osv

Fortellerforestillingen ble fremført 1. februar 1998, i Oslo. Forestilling nummer 2 ble kalt «Alt du trener å vite om mus og menn» og gjennomført september 1998.

Anette forsvant på grunn av (hark) den store kjærligheten. Og dermed oppsto Afrodissende. Navnet kombinerte den greske gudinnen Afrodite med dise, dise er jo en åsagudinne. Først besto den av bare Ellen og meg med forestilling oktober 1998 og deretter ble Åse Kristin Kjus (som gikk bort for noen år siden, sukk) med. Vi hadde en forestilling sammen på et eller annet museum utenfor Oslo 27. november. Jeg tror jammen vi også var i Moss og opptrådte.

Enlarge

558liten
Bildet har dessverre ikke noe med Afrodissende å gjøre.

Gruppen så sin død på et julebord, det samme året. Vi skulle opptre for et reklamefirma, det ble pinlig for alle parter. Våre vitser fremkalte buhuer og en altfor full ung mann ravet framfor oss under forestillingen. Vi fortalte i en rimelig aggressiv tone ettersom kvelden skred utover og folk begynte å dra hjem, vi sto mer eller mindre alene i lokalet etter hvert.
Jeg har siden den gang vært skeptisk til å opptre på julebord, jeg tror jeg har gjort det en eneste gang. Heldigvis med et helt annet utfall.

Det ble som sagt vår siste opptreden, den tok kraften ut av gruppen og vi forsvant til hvert vårt uten å ha noe særlig kontakt etter det. Vi var dermed en gruppe som overlevde godt og vel et år. Jeg tror ikke en slik kort levetid er helt uvanlig, man famler i begynnelsen av sin karriere og prøver å finne et nettverk som har den samme intensjonen som en selv. Jeg har sett noen fortellergrupper leve lenge og som fortsetter å leve som en gruppe, mens andre av oss operer best i det ensomme. Likevel anbefaler jeg at du som forteller, om det er det du driver med, i begynnelsen av din karriere, prøver å forme dette innenfor et nettverk.

Ha en god og foreløpig gråværs lørdag.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996 StorytellingArtist since 1996

Legg inn en kommentar