Å spørre fram

2
398

Forrige fredag og lørdag var det en fin samling i prosjektet AT425. Vi fikk blant annet snakket ut om framtidige behov og prosjekter. Et av godene ved dette prosjektet er at vi har fortellere spredt utover et stort geografisk område, det vil si at flere av fortellerne er etablerte der de bor og har med tiden skapt sin helt egne praksis, enten det er anvendt eller som kunstner. Fortellerne er rammet inn av sitt nærmiljø med de fordeler og utfordringer det gir. De har skapt sin helt særegne identitet.

Hovedfokuset på samlingen var å arbeide med intervjuer, hvor vi skulle ende med tre ulike intervjuguider som skal hjelpe oss når vi skal ut og samle inn nye fortellinger.
Opplegget jeg hadde laget hadde fokus på å trene på å skape og stille spørsmål. Intensjonen var jo å berede bunnen for intervjuguider, men det ble så mye mer oppdaget under oppleggets gang. Det er noe med å stille spørsmål, det åpner opp for noe, kanskje en dybde i fortellingen?

Dette er et grep som allerede ligger i mye fortellermateriale. Du har det i norrøn mytologi, hvor lange dialoger føres gjennom å stille hverandre gåter. Det slår meg at dette er noe jeg burde utforske mer som et metodisk grep. Vi oppdaget for eksempel at fortellingene ble mer aktualiserte. Så er det kanskje noe med lyttingen til spørsmålet, at man selv øker svar i sin egen fortelling, når andre stiller et spørsmål til seg selv. Det virker som om det knytter et sosialt fellesskap i større grad. Dette er selvfølgelig løse tanker jeg gjør meg, basert på en enkelt samling. Men det er verdt å prøve det videre.

Comments

comments

2 COMMENTS

  1. kære Heidi – dit indlæg fik mig til at tænke på følgende:
    I mine 40 år som gymnasielærer har eleverne naturligvis stillet mange spørgsmål i fagene, men jeg opdagede hurtigt, at de glemte mine svar (måske var de også uvæsentlige), men når jeg fik dem til at tænke over deres egne spørgsmål – ved at stille modspørgsmål, opdagede de (ofte), at svaret, de søgte, ikke var så interessant, men det var alle de nye spørgsmål, der fulgte efter deres eget første spørgsmål.
    Holder man nysgerrigheden vedlige, lærer (nogle) elever at tænke selv – og at lave nye fortællinger?
    Kærlig hilsen

Comments are closed.