Å snakke med andre fortellinger

0
218

Sist gang skrev jeg om å koble til egne realiteter, egne minner, egne erfaringer. Jeg vet ikke om et repertoar også kan kalles en erfaring, kanskje historisk erfaring som Walter Benjamin skriver om. Det hender at jeg blander eget liv med de fiksjonene alle fortellingene bærer med seg, fortellinger som har blitt en del av meg.
Uansett å skule på andre fortellinger, intertekstualitet, er naturlig for en forteller.

Videre i den kronologiske fortellingen om Hervor, er Hervors far. Han er en av tolv brødre. Nå er det noen kilder som påstår at det er snakk om våpenbrødre, men i den ene versjonen fortelles det om en kvinne og en mann som får tolv sønner. Min første assosiasjon er da folkeeventyret 12 villender. Et av de vakreste folkeeventyrene som finnes, spør du meg. Her er det også 12 brødre, men moren ønsker seg så inderlig en datter, at hun bytter de tolv sønnene bort. De blir til tolv villender som flyr vekk. De tolv brødrene i sagaen flyr også vekk, men det er fordi de er krigere. Og i følge sagaen de aller verste krigerne: berserker. Så ille kunne det komme over dem at de ba andre holde seg unna, eller de måtte, om de var ute i båt, gå i land på en øy for å rase det av seg. Berserk er forbundet med bjørn, altså et dyr. Så i begge fortellinger er det noe dyrisk som er tilstede.

Og i begge fortellingene er det en kvinne som reiser etter. I folkeeventyret reiser søsteren etter sine brødre for å frelse dem. I sagaen reiser datteren for å finne sin avdøde far, en av de tolv brødrene. Møtet er for begge kvinner truende, men de står i mot trusselen og får gjort opp det som bør rettes opp.

Det er selvfølgelig to vidt forskjellinge fortellinger, men jeg tror at både likheter og ulikheter gjennom sammenligning kan være med å skape et reisverk til en forestilling.

Comments

comments