Å reise

0
51

I går hadde jeg en, jeg vil ikke si umenneskelig reise, men en reise som i det minste føltes som et ork. Jeg hadde nemlig gjort den tabben å dobbeltbooke meg med to flyreiser på samme dag, noe som førte til en frykt for å ikke rekke den andre reisen. I prinsippet skulle det gå, men praksis, virkeligheten, fortoner seg alltid annerledes enn det som er planlagt, eller iallfall ofte.

Enlarge

9447l
Siste forestilling jeg så, før jeg reiste.

Reisen begynte kl. 0700 hvor verdens hyggeligste drosjesjåfør hentet meg i Brixen. For å rekke flyet, måtte jeg ta drosje fra Brixen til Innsbruck. Sjåføren skal faktisk til Oslo neste uke, så det kan hende vi møtes for å ta en kopp te, noe vi begge liker. Ingen av oss drikker kaffe.

Enlarge

9446l
For en følelse å omsider kaste klærne i fargerik haug.

Jeg hadde pakket slik at jeg kunne ta med kofferten som håndbaggasje, trodde jeg. Men det fikk jeg ikke lov til. Da hadde det jo vært enklere med å rekke den andre flyreisen på Gardemoen. Flyturen fra Innsbruck til Frankfurt var turbulent, noe som kjennes godt når man sitter i et lite fly.

I Frankfurt oppsto det jeg fryktet, flyet kom til å bli forsinket. Jeg sendte melding til Venke som jeg skulle dele den andre reisen med. Jeg visste ikke hvor mye forsinket, men det landet fra en reise, da det skulle gå. Flyet skulle da tømmes, gjøres rent og fylles igjen. Men utrolig nok, flyet klarte å fly igjen det tapte og landet på tiden. Jeg var umåtelig lettet, da hadde jeg to timer på å rekke flyet til Sverige. Det var da det med håndbaggasjo slo inn. Baggasjen brukte en halvtime på å komme seg på båndet. Jeg sprang med min tunge kropp til ny innsjekking og med kvalmen i halsen og dunkende hjerte, rakk jeg det flyet også.

Enlarge

9445l
Endelig senga!

Nå sitter jeg i Piteå, nord i Sverige. Her skal Venke og jeg gjennomføre vår paperperformance på «Vetenskapsrådets symposium om konstnärlig forskning 2018».

Vi reiser tilbake i morgen. Men min reisevirksomhet stopper ikke der. Lørdag reiser jeg til Finland.