Å øve på å være vulgær

0
276

Å øve er for meg et tveegget sverd. På den ene siden syns jeg det kan være stor stas å utfordre meg selv og oppdage at jeg har en progress. På den andre siden syns jeg det ofte er uhorvelig kjedelig, spesielt å øve alene. Jeg har tidligere fortalt om boksen med lapper som skal sørge for at jeg øver, det hjelper noe.

Jeg er muntlig, hvilket jeg ser på som et dessverre akkurat nå. Nå jeg øver kan jeg komme opp med mange gode ideer, som jeg burde ha skrevet ned. Samtidig syns jeg det er tiltalende å stole på at det viktige er det som kommer fram og at om jeg ikke husker det, var ikke ideen god nok.

Jeg øver altså på det vulgære programmet eller det med erotiske fortellinger, om man kan kalle det noe annet mer forlystende. Jeg hadde plukket ut en haug med vulgære fortellinger og når jeg begynner å fortelle dem inn, blokkerer jeg meg og tenker: men nei, det går jo ikke.

Et øyeblikk i prosessen, følte jeg at jeg fikk for mange vagina fortellinger på rekke og rad, så jeg har kuttet ut noe. Dette skjer kun gjennom øvelse. Ettersom jeg blir kjent med materialet, former det seg selv, et utvalg som flyter godt sammen står fram. Slik spikker jeg meg ned, kanskje, til noe som kan bli essensielt.
De tre første fortellingene er på plass, dette er fortellinger om kvinner som endre skaperverket, hvordan kvinner får seg en vagina og om en ungkar som sveiper kvinner. Du kjenner kanskje igjen noe, noe som gjør dem aktuelle for i dag. For det er noe av poenget. Fortellingene er hentet fra tradisjonen ja, men de klarer likevel å fange opp samtiden. Jeg må bare sørge for at de blir passe nok kontekstualiserte.

I går var jeg på en bachelorvisning, det var fint og varsom og bildene er fra visningen.

Comments

comments