#27

4
236

Jeg husker ennå følelsen av å ikke være trygg. Jeg var 19 år og studerte i Paris. Det var tidlig om morgen og jeg skulle ta undergrunnsbanen, det var ingen å se, bortsett fra en mann som sto lent opp mot rekkverket ned mot metroen. Da jeg passerte han, merket jeg hans blikk og visste at han fattet min utenlandske naive ungdom. Hans skritt etter meg ned på den tomme stasjonen var som ekko som omsluttet meg. Og han hvisket, formet ord såpass høyt at de nådde meg og jeg økte min takt. Det gjorde han også. Toget sto der og der inne var det også tomt, bortsett fra en mørkhudet kvinne. Hun så oss komme, hun steg ut av vogna, gikk mot meg. Jeg kjente henne ikke, likevel ropte hun: ”Der er du endelig” og hun slo sine varme armer omkring meg. Så ledet hun meg inn på toget og døren slo igjen bak oss. Den fremmede mannen sto alene igjen på stasjonen. Jeg glemmer henne aldri.

Comments

comments

4 COMMENTS

Comments are closed.