Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

23.27 – en musikalsk fortellerforestilling om å miste et barn

Mitt store og skjelvende prosjekt for tiden er å arbeide med fortellerforestillingen om Daniels død. Da Daniel døde ble Døren til en framtid ble lukket, et tre forvitret og lyden av en stemme forsvant.

Prosjektet er utfordrende på mange måter. Vi (ja, jeg skriver vi, fordi vi er tross alt tre stykker som arbeider) kombinerer det autobiografiske med det norrøne og jeg vet ikke alltid hva som er hva. Det er primært myten om Balder vi arbeider med, fordi det var Daniels favoritt fortelling og fordi Balder paradoksalt nok, også dør. Det er også utfordrende fordi ord og musikk blir skapt hånd i hånd og hele tiden; og jeg er ingen sanger. Og det er utfordrende fordi vi ennå ikke har klart å skape en tydelig dramaturgi.

Fortellerforestillingen har premiere den 23. mars på sentralen og her er promoteringsteksten:

«Jeg slutter bare å eksistere». Tragisk, komisk, grotesk og abstrakt om det å miste et barn. En musikalsk fortellerforestilling basert autobiografiske fortellinger og norrøn diktning.

Verden går under når barnet ditt dør. Går det an å bygge den opp igjen? Med denne forestillingen presenterer Heidi Dahlsveen et helt nytt forskningsarbeid. Med utgangspunkt i en av de såreste kildene man kan benytte seg av – dagboken til en sønn som ikke lenger lever – er denne forestillingen resultat av en dyptgående og utforskende metodeutvikling for fortellerkunsten. Men finnes det egentlig noen metode for å overleve tapet av et barn?

23.27 er en musikalsk fortellerforestilling som utforsker møtet mellom den lengselsfulle sorgen og den vulgære humoren, møter mellom mennesker og møtet mellom fortellerkunsten og musikken. Dahlsveen er en av den norske fortellerkunstens mest betydningsfulle aktører. I denne forestillingen samarbeider hun med den unge komponisten Tze Yeung Ho og musikeren Andreas Angell. Sammen har de laget en forestilling som spenner mellom det tragiske, komiske, groteske og abstrakte. Samspillet mellom fortellingen og musikken utgjør også et banebrytende stykke prosessarbeid.

Med utgangspunkt i hennes døende sønns dagbok, hennes egen sorg og norrøne myter, dykker de ned i minner og fortellinger. Minner som engang har vært og noen som en gang vil bli et minne. De forteller om øyeblikket da Dahlsveens sønn døde, om hans og hennes liv fra da hun som 20 åring rømte til Paris til han tretti år senere døde på Lovisenberg. De forteller også hans favoritt fortelling om den norrøne guden Balder og viser hvordan norrøne myter både kan speile og overrumple våre liv i dag.

Hjelpeløsheten er en følelse av avmakt fremfor sorgen og tanker om ensomheten som oppstår når noen opphører å eksistere. Men ensomhet betyr ikke nødvendigvis bare fravær av andre mennesker, det kan også være fravær av meningen med livet. Hensikten med denne forestillingen er å skape en reflektert opplevelse som drøfter ensomhet og sorg, men også behovet for, eller ønsket om å leve.

Comments

comments

It's only fair to share...Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

The author

Fortellerkunstner siden 1996
StorytellingArtist since 1996